God matforsyning i krisetid

SAMME: - Selvforsyningsgraden i Norge er på om lag 50 prosent når vi måler i kalorier. Det er omtrent det samme som den var for 10 år siden. Og for 20 år siden, og 30 år siden, og 40 år siden. Et bilde av at selvforsyningen i Norge stuper er altså ikke riktig.

SAMME: - Selvforsyningsgraden i Norge er på om lag 50 prosent når vi måler i kalorier. Det er omtrent det samme som den var for 10 år siden. Og for 20 år siden, og 30 år siden, og 40 år siden. Et bilde av at selvforsyningen i Norge stuper er altså ikke riktig. Foto:

Av

Matforsyningen i Norge er solid, og vi er selvforsynt på mange matvarer. Det skal vi være takknemlige for og bygge videre på.

DEL

MeningerVi opplever den største krisen siden andre verdenskrig. Situasjonen berører oss alle. Men så langt går matforsyningen vår bortimot som normalt. Det er noe redusert kapasitet i industrien, og det er blant annet som følge av ansatte i karantene og forsinkelser i varetransport. De mest omfattende konsekvensene er for hoteller, restauranter og catering, og for de som leverer varer til dem.

Det er nok mat til alle. Det er grunn til å være takknemlige. Norske bønder gjør en fantastisk innsats hver dag, hele året, for å gi oss trygge og gode råvarer av høy kvalitet. I industrien holdes handelen og produksjonen oppe med mange i karantene, med forlengede dager og kanskje doble skift. Og transportører har så langt klart å holde vareflyten oppe. Og butikkansatte stiller opp på imponerende vis for å betjene befolkningen. Jeg vil gi en stor takk til alle som stiller opp for at vi skal ha en trygg matforsyning.

Matforsyning er selvsagt en samfunnskritisk funksjon. Jeg har nå to ganger i uka videokonferanser med sentrale aktører i norsk landbruk og matproduksjon for å bli fortløpende oppdatert på utfordringer knyttet til korona-viruset. Tett dialog er viktig for å fange opp potensielle problemer med forsyningene, og tidlig få mulighet til å redusere hindringer og holde vareflyten i gang.

I denne situasjonen er mange opptatt av selvforsyning og matberedskap. Selvforsyning er viktig. Jeg vil at norsk jordbruk skal produsere så mye som mulig av den maten norske forbrukere vil spise. Men jeg vil advare litt mot forsøk på å svartmale selvforsyningen vår. Når man hører på enkelte, kan man få inntrykk av at vi importerer langt over halvparten av den maten vi spiser i Norge. Det bildet må nyanseres.

Selvforsyningsgraden i Norge er på om lag 50 prosent når vi måler i kalorier. Det er omtrent det samme som den var for 10 år siden. Og for 20 år siden, og 30 år siden, og 40 år siden. Et bilde av at selvforsyningen i Norge stuper er altså ikke riktig.

Vi er bortimot fullt ut selvforsynt med kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter og med grove grønnsaker som kål og kålrot. Denne vinteren er om lag 60 prosent av matkornet i norske brød produsert i Norge. I 1970 var andelen norskprodusert matkorn lik 0. Vi har kommet langt siden den gang.

Vi bør jobbe for å øke norskandelen enda mer der vi har muligheter for det, for eksempel på korn, frukt og grønt. Det har regjeringen prioritert de siste årene. Men så er det også slik at vi har noen geografiske og klimatiske forhold som gjør at det rett og slett ikke er alt vi har gode forutsetninger for å dyrke i Norge. Og det spiller inn på selvforsyningsgraden.

Selvforsyningsgraden forteller hvor mange kalorier som er norskprodusert. For eksempel sukker er en svært energirik vare. Når vi da ikke har sukkerproduksjon i Norge, trekkes selvforsyningsgraden ned. Det samme gjelder ris, tropiske frukter, nøtter og noe matkorn. Når forbrukerne kjøper importerte varer, så bidrar også det til redusert selvforsyningsgrad. I tillegg til selvforsyningsgrad har vi for øvrig også det som heter dekningsgrad. Det er et mål på hvor mye mat et land faktisk produserer, som en andel av det energiforbruket landet har. Når vi regner inn all den fisken vi eksporterer, blir dekningsgraden i Norge om lag 80 prosent.

Hva så med dyra våre? I et normalår er om lag 80 prosent av fôret til norske husdyr produsert i Norge. Tilsetning av soya i kraftforet bidrar til at en kan opprettholde en høy norsk kornandel i kraftforet, og soya utgjør bare ca. 4 prosent av fôrrasjonen til melkekyr. For å øke norskandelen også i fôret til dyra våre, er det også flere som jobber godt med økt produksjon av grovfôr, med bedre kvalitet og norskproduserte innsatsvarer til kraftfôret. Dette er spennende prosjekter, som jeg følger med interesse.

Vi må bruke ressursene våre klokt for å produsere den maten vi kan. Samtidig er det viktig å opprettholde handel med omverdenen også under kriser. Mange av de øvrige driftsmidlene i jordbruket er importert. Og selv om landene nå stenger grensene for forflytning av folk, går fortsatt varetrans­porten. Fordi landene trenger det.

En stor norsk matproduksjon er fundamentet i forsyningssikkerheten til det norske folk. Det er ting å ta tak i her også. Nå er tilgang på kompetent arbeidskraft i grøntsektoren vår en betydelig utfordring, som bransjen selv jobber hardt med å løse. Jeg vil holde tett kontakt med aktørene og med andre offentlige myndigheter, for å bidra til at bøndene får arbeidskraften de trenger.

Det er mat til alle. Vi skal takke alle som nå står hardt på for å sikre at det er sånn. Men en krisemaksimering av selvforsyningsgraden er per nå et sidespor. Vi har vesentlig større problemer å løse for å ta vare på våre sårbare, og komme igjennom krisen med et levedyktig næringsliv og et mer normalt liv igjen for alle.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags