Skulle du være så uheldig å få kreft, er du tross alt heldig som bor i Norge. Vi har et velfungerende offentlig helsevesen, og blir du syk gjøres alt for at du skal bli frisk og få god oppfølging.

I velferdsstaten Norge skal alle få samme behandling og oppfølging uavhengig hvor du bor, sivilstatus eller inntekt.

Virkeligheten er dessverre ikke slik. Helsedirektoratet har vist hvordan forskjellene øker i Norge: Jo høyere utdanning og lønn du har, jo større er muligheten for at du får rett behandling, god oppfølging og best mulig livskvalitet når du blir alvorlig syk. Har du lav utdanning, lav inntekt, lite nettverk og er kanskje fremmedspråklig i tillegg, risikerer du å få dårligere oppfølging. Slik skal det ikke være.

Det er på tide å få på plass en systematisk oppfølging, slik at alle kreftpasienter får kartlagt og dekket sine behov både under kreftbehandling på sykehuset og når de kommer hjem, uavhengig av sosial status eller hvor man bor i landet.

Heldigvis har Regjeringen og Helse- og omsorgsdepartementet nå tatt grep om deler av dette problemet. I januar lanserte Helsedirektoratet «pakkeforløp hjem» for kreftpasienter. Det er, kort fortalt, en oppskrift til kommunene og sykehusene om hvordan de skal følge opp kreftpasienter med kartlegging og samtaler for å sikre trygghet og forutsigbarhet etter endt behandling.

Du skal bli sett, spurt, og få en ordentlig oppfølging. I dag er dette altfor tilfeldig.

Kreftforeningen får ofte tilbakemeldinger fra kreftpasienter om at de føler seg alene og overlatt til seg selv når de kommer hjem fra sykehuset. Spørsmålene er mange.

Hva gjør jeg nå? Hvem kan hjelpe meg? Hvilke rettigheter har jeg? Hvem kan hjelpe meg i møtet med NAV? Har jeg rett på fysioterapi? Hvem kan gi meg kostholdsråd? Hvordan snakker jeg med barna mine? Hvor kan jeg snakke med noen som har erfart å ha kreft, en likeperson? Finnes det møteplasser? Jeg er så sliten, kan noen hjelpe meg med oppgaver i huset?

Målet med pakkeforløp hjem er å redusere forskjeller og sikre at alle får vite om de tjenestene og tilbudene som finnes i kommunen slik at de kan benytte seg av dem. Noen oppgaver kan kommunen løse, andre tilbud kan frivillige organisasjoner som Kreftforeningen bistå med. Sammen kan vi sikre at alle kreftpasienter, deres pårørende og etterlatte gjennom helsefrivilligheten får mer kunnskap, informasjon, bedre koordinerte tilbud og økt livskvalitet.

Nå forventer Kreftforeningen at kommunene og Sykehuset Innlandet får etablert gode rutiner for behovskartlegging og at man sikrer en god informasjonsflyt mellom sykehus og kommunene til beste for pasientene.

Til deg som er lokalpolitiker og opptatt av god kreftomsorg i din kommune har vi en klar oppfordring: Still spørsmål om hvordan pakkeforløp hjem for kreftpasienter er planlagt innført i din kommune. Å prioritere en god kreftomsorg vil gjøre kommunen til et enda bedre og tryggere sted å bo. En god kreftomsorg vil bygge fellesskap, og det vil redusere forskjellen mellom innbyggerne.

For som en kreftpasient sa: – Hva er poenget med at samfunnet bruker så store ressurser på dyre medikamenter og livreddende behandling, om hensikten ikke er å hjelpe oss tilbake til livet og «vinne tilbake» hverdagen?