De færreste nordmenn ønsker hvalkjøtt på tallerkenen – det er noe vi skal være glade for. Matskribent Per A. Borglund prøver imidlertid å få folk til å spise mer kjøtt fra havets største pattedyr. Han mener vi ikke må ha «dårlig samvittighet», og det trenger de fleste nordmenn heller ikke å ha, siden bare 2 % svarte at de spiste hvalkjøtt ofte i en undersøkelse fra 2021. Det er 50 % reduksjon på bare to år.

En av grunnene til hvalkjøttets upopularitet er trolig at stadig flere nordmenn får med seg at det faktisk finnes en internasjonal miljøavtale som forbyr fangst av hvaler, og at Norge bryter denne. Avtalen er i år 40 år, og siden den ble iverksatt, har Norge drept 15 000 hvaler. Det er 15 000 hvaler som heller burde vært en levende del av økosystemet i havet: Ny forskning viser at hvalenes resirkulering av næringsstoffer er helt avgjørende for produksjon av planteplankton – som igjen gir liv til fisker og andre havdyr, og ikke minst øker havets evne til karbonfangst. Stikk i strid med norske myndigheters påstander om at hvalene «spiser opp fiskene», gir flere hvaler i havet grunnlag for flere fisker og sunnere økosystem. Og de kan være betydelige allierte i kampen mot klimaendringer.

Vi har med andre ord ikke én hval å miste. Men Borglund tar Fiskeridepartementets påstander for «god fisk» og hevder at fangsten er «forsvarlig med tanke på å opprettholde bestanden». Den statlige Vitenskapskomiteen rapporterte imidlertid i år at man ikke vet hvordan vågehvalbestanden utvikler seg, at man ikke har oversikt over trusselbildet og at det er vanskelig å beregne bestanden. Når myndighetene mener dette er «forsvarlig» er det ikke tillitvekkende. Borglund hevder at 150 000 vågehvaler i norske farvann om sommeren, betyr at bestanden har økt. Det kan Vitenskapskomiteen tilbakevise: En større del av verdens totale bestand på 200 000 dyr drar trolig til norske farvann for å beite på sine vandringer, kanskje på grunn av klimaendringer. Men det er ingen holdepunkter for å si at bestanden har vokst. Tvert imot er den fortsatt lavere enn utgangspunktet – på samme måte som de fleste andre hvalbestander i verden. Og forskerne påpeker at vågehvalene er vanskelig å studere og at man i realiteten ikke vet nok om hvor mange de er, eller hvordan det går med dem.

Borglund tror også at «den internasjonale hvalfangstkommisjonen poengterer at vågehvalen ikke er truet av utryddelse». Det gjør de så absolutt ikke. Det stemmer at vågehvalen per nå ikke er rødlistet. Men om den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) har poengtert noe, så er det at Norge må stoppe med hvalfangst. IWC er naturligvis ikke fornøyd med at Norge bryter en internasjonal verneavtale, lager sine egne kvoter og ser bort ifra alle de øvrige truslene hvalene utsettes for i vår tid.

En annen god grunn til å droppe hvalkjøtt er dyrevelferd – dette er et tema stadig flere nordmenn er engasjert i. Seks av ti nordmenn uttrykker seg kritiske til fangstmetodene. Det stemmer på ingen måte at «dyret dør umiddelbart», selv om Borglund modererer seg med «hvis skytteren treffer slik han skal». Det myndighetene definerer som «umiddelbart» betyr en mediantid på ett minutt – med en sprengt granatharpun i kroppen føles det lenge nok. Men i tillegg innrømmer myndighetene at 20 % av hvalene lever i en mediantid på seks minutter etter skuddet, og opp til ca. en halv time. Hvor mange som lider lenge i praksis og hvor lenge de lider, vet man ikke. Det er ikke inspektører om bord, og dødstid for hvalene har ikke blitt systematisk registrert siden 2006.

FN har erklært naturkrise, og vi vet at natur og ville dyr bør få være mer i fred både på land og til havs. Dyr som hvaler har en svært viktig rolle i økosystemene, som vi nå er i ferd med å lære mer om. Det siste vi da trenger er matskribenters forsøk på å holde liv i gamle myter og øke forbruket av disse dyrene.