Gå til sidens hovedinnhold

Gjøviks industri- og håndverkshistorie med utstilling på Gjøvik-Marken

Artikkelen er over 2 år gammel
Innsendt

Gjøviks industri- og håndverkshistorie- «Gjort på Gjøvik»-utstilling under Gjøvik-Marken

Under Gjøvik-Marken 18-22 september vil Gjøvik historielag-bygruppa- sammen med Mjøsmuseet arrangere en utstilling i Gjøvik -hallen: «Laga på Gjøvik».

Det vil bli utstilt produkter, bilder og diverse fra Gjøviks industri- og håndverkshistorie. Vi kan dele utstillingen inn flere avdelinger: de store bedriftene, spesielle bedrifter, rariteter og personer som har utmerket seg.
Kl. 18.00 onsdag 18. september vil vi åpne utstillingen. Deretter vil det bli en guidet omvisning. Også ellers i uken vil det være noen tilstede som kan fortelle mer om de utstilte gjenstandene.

Alt på 1700- tallet var det virksomhet i Gjøvik /Toten som baserte seg på mindre husflids- og håndverksbedrifter og bearbeiding av metaller. Vi kan nevne : klokkemakere, gjørtlere, kardemakere, blikkenslagere m.fl. Eilert Sundt omtalte Toten og området nordover langs Mjøsa som “det mest industrialiserte bygdelag i Norge i 1860-årene”.

Gjøvik har vært en foregangskommune innenfor industri helt siden 1800-tallet. Det startet med Gjøvik Glassverk i 1807 og senere kom Mustad i 1832. Bøndene slo seg sammen og startet Holmen Brænderi i 1854. Treforedling og trevareproduksjon hadde et god fortfeste i kommunen fra 1870-tallet. Hunton skulle bli byens symbol på industristedet Gjøvik fra sin start i 1889. Hunnselva skapte energi for mange av bedriftene. Gjøvik Dampsag og Høvleri (1875) var den første bedriften av en viss størrelse som klarte seg uten kraft fra Hunnselva. Det gikk jevnt framover med byens industribedrifter fram til 1920-årene da depresjonen kom. Ordfører Niels Ødegaard og co. viste da strategiske evner og Gjøvik kom lettere fra nedgangstidene på grunn av at kommunen støttet flere bedrifter som fikk problemer- «Ødegaardismen». Såkalt «Nødsarbeid» ble og satt i gang.

Etter 2. verdenskrig var både Mustad og Hunton i frammarsj med en topp i antall ansatte rundt 1970 med hhv. ca. 1.200 og 400 i arbeid. Tidlig hadde det vært varehus som drev med konfeksjon i byen; Korshavn og Falk var her foregangsfirmaer. Fra 20-tallet vokste konfeksjonsindustrien i byen med OPKOFA (1917) og Karson (1937) som de største. På det meste var det over 1200 personer som arbeidet innen denne industrigrenen i byen.

Utover 70-tallet gikk det tilbake med ansatte både på Mustad og Hunton. Samtidig ble mye av produksjonen av konfeksjon flyttet til utlandet og på 80-tallet måtte flere bedrifter innen denne industrigrenen avvikle sin drift. Den rene industrien i kommunen fikk en sterk tilbakegang i ren industri da antall ansatte sank fra 2250 i 2000 til 1432 i 2018. Dette blant annet med bakgrunn i at Mustad reduserte ansatte fra ca. 550 til 60 i samme tidsrommet og flere innenfor trevare/møbler fikk problemer. Vestre Toten med Raufoss industripark i sin midte har på en utmerket måte holde sysselsettingen opp på i underkant av 3000 ansatte.

På 80-tallet etablerte flere databedrifter seg på Gjøvik. Dette utviklet seg videre og Gjøvik er i dag blitt et kunde/datasenter for flere store bedrifter. NTNU-Gjøvik har vært en viktig faktor i denne utviklingen. Vi kan nevne at i 1985 ble det etablert en egen produksjonsavdeling for Postens Datasentral på Gjøvik. Dette er i dag oppkjøpt av EVRY. I 2006 ble Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) flyttet fra Trondheim til Gjøvik. Datamiljøet vokste seg sterkere og sterkere på Gjøvik ved at Telenor, DNB og EIKA-gruppen sentraliserte sine kundesentre hit. Sammen med NTNU er det planlagt utbygging av området rundt Mustad for å satse på nye bedrifter i området. Man har startet med et innovasjonssenter/Bright House. Dette er et spennende prosjekt og kan bety mye for Gjøviks utvikling framover i samarbeid med Sintef og industrimiljøet bl.a. på Raufoss.

Vi tror og håper at utstillingen vil vise mye av historien til håndverks-og industribedrifter i Gjøvik.

Kommentarer til denne saken