Gjøviks framtidige omsorgsbehov

Av
DEL

MeningerJeg vil takke Demensforeningen i Gjøvik for muligheten vi fikk til å være med å debattere demenspolitikken i kommunen vår i Åslundmarka onsdag 21. august. Gjøvik kommune har en demensplan som dessverre ikke er debattert i kommunestyret. Det er bare hovedutvalget for helse og omsorg og partiene som er representert der som har fått mulighet til å delta i debatten. Senterpartiet mener at et så viktig tema, som har og vil ramme mange innbyggere, både som pasienter, pårørende og ansatte, også hører hjemme i kommunestyret.

I debattmøtet løftet jeg fram dette; å tenke omsorgspolitikk bare for fire og fire år er kortsiktig. Årsaken til det er åpenbar; vi blir flere og flere eldre, flere og flere med demens og andre sammensatte diagnoser og utfordringer. Neste år er vi 1270 personer over 80 år i kommunen. Om fem år er vi 1 760 – nesten 500 flere i samme aldersgruppe. I seg sjøl utløser dette behovet for 89 omsorgsplasser – bare for antall eldre over 80 år. Da har vi ikke tatt med noe andre behov som også vil oppstå, ikke minst blant de yngre som også trenger hjelp og bistand. I Gjøvik vil man, etter erfaringstall, få 16-17 personer hvert år som vil få konstatert demens. Demensplanen antyder en kostnadsvekst på 60 millioner kroner, seks millioner kroner årlig fram mot 2030. Det betyr at de seks forsterkede plassene som er planlagt i Snertingdal på langt nær nok. Dette er blant årsakene til at vi i Senterpartiet ønsker å bygge et nytt omsorgssenter i Gjøvik sentrum, fordi vi trenger flere kollektivplasser for demente. Ikke minst ser vi dessverre en økning av demens blant yngre, og vi trenger et kollektiv også for yngre, det vil si folk under 67 år.

Det er faktisk bare 20 år til vi har over 2865 personer i Gjøvik som er over 80 år. Dersom vi skal følge føringene som ligger i dagens helse- og omsorgsplan betyr det at vi har behov for totalt 490 institusjonsplasser på det tidspunktet. Det betyr 270 omsorgsplasser flere enn vi har i dag, om vi regner snilt. Å tro at en skal løse dette ved å bygge ned antall sjukehjemsplasser blir meningsløst. For det trengs med andre ord minst 13 plasser hvert år for at vi skal holde tritt med utviklingen. Ja, visst kan vi oppgradere bemanning i noen bygg og etablere kollektiv i noen av dem. Men det bor folk der allerede. Og det blir flere og større behov. Det er ikke slik at om man legger på ekstra bemanning så blir det flere plasser. Derfor er vi på hæla allerede.

Dessuten er det en grense for hvor mye hjemmetjenestene og pårørende skal tåle. Det er bare 71 personer som står registrert som omsorgslønnsmottakere i Gjøvik per 2018 (SSB-tall). Her er mørketallene store. Mange, også innenfor demensomsorgen, har svært store byrder og sparer kommunen for store beløp hvert år fordi de tar seg av sine nære og kjære. Det er anslått at pårørende står for nesten halvparten av den samlede innsatsen i helse- og omsorgssektoren. I dag er det mange pårørende i hele Gjøvik som tar viktige grep for sine nærmeste. Derfor er de en viktig aktør i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er imidlertid grenser for hvor mye de pårørende skal ta seg av, og som i realiteten er en offentlig oppgave. Det er derfor viktig at vårt personell i omsorgsdistriktene har god oversikt og innsikt i de pårørendes innsats. Oppbygging av flere dagsenterplasser og avlastningsplasser er derfor tvingende nødvendig, slik at folk blir styrket og motivert til videre innsats. Pårørende vil få en styrket rolle i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene i kommunen, noe som medfører at de vil få en selvstendig klagerett. Gjøvik kommune må sikre en slik medvirkning i våre tilbud.

Hva så med ansatte? De fire siste årene har antall timer som blir gitt i praktisk bistand fra hjemmesykepleien i Gjøvik økt fra 8 til 13 timer per uke til folk over 90 år, og fra seks til åtte for de mellom 80 og 89. Det er særskilt det omfattende bistandsbehovet som har økt. Dette er en utvikling som vil øke i omfang på grunn av flere eldre, noe som også legger press på våre hjemmetjenester.

I sum ser vi store utfordringer. Gjøvik Senterparti mener vi på bakgrunn av dette må lage en overordnet plan for hvordan vi skal få tak i den kompetansen som Gjøvik trenger framover. Sykepleiermangel, mangel på hjelpepleiere og andre yrkesgrupper er svært viktig å gjøre noe med – og vi må iverksette planleggingen nå, for tiden går raskt mot større behov. Det er kun ved å føre en god kommunal eldreomsorg som står på egne bein at vi får demmet opp for privatiseringspresset i omsorgen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags