Det er selvsagt en grunn til at Gjøvik kalles musikkbyen. Det er ikke bare at det skjer mye i byen selv, men like mye at området rundt fostrer utrolig mange gode musikere, som både spiller i band og som blir hentet inn som kvalitetsmusikere for artister landet rundt.
For langsomt
Årets Artist in Residence på Moldejazz, er gitarist og komponist Hedvig Mollestad. Hun gjennomfører ikke mindre enn sju konserter på seks dager og startet det hele i Bjørnsonhuset mandag kveld. Med tre av hver av strykere og blåsere i tillegg til bandet, lå det an til et spennende bestillingsverk «Liquid Borders».
Når Jon Balke også er en stabil støtte bak tangenter og elektronikk, var det rett og slett forventninger i lufta.
Verket er vakkert og vidåpent musikalsk, men det kom aldri skikkelig i gang. Selv om Mollestad tidvis demonstrerte hvor ulike lyder som bor i en gitar, var følelsen at man har hørt akkurat det veldig mange ganger før. Energien og spenning musikerne imellom manglet. Jon Balke ble i dette tilfellet bare tangentmannen, ikke en spennende støttespiller som utvilsomt kunne tilført konsertopplevelsen mye fint og spennende.
Den som slapp mest til, var saksofonist og vokalist Sissel Vera Pettersen, som absolutt er et navn å følge med på. Mollestad introduserte bandet på engelsk, siden det er en internasjonal jazzfestival, som hun helt riktig poengterte, men holdt seg deretter til Ålesund-dialekten. Vi får gi Mollestad flere sjanser, siden hun tirsdag skal gi seg i kast med Østerdalsmusikk, blant annet sammen med Jon Balke.
Konstant lekent
Da var det ganske annerledes å oppleve Trygve Waldemar Fiske sitt bestillingsverk «Sanger til Sera», som bassisten framførte sammen med Trondheim Jazzorkester. Der Hanna Paulsberg var saksofonist og ifølge Fiske, «Min søster i musikken». Energien musikerne imellom var konstant og lekenheten som de kreative komposisjonene ga rom for, var hørbart til stede hele tiden.
Dette verket er resultatet av Sparebanken Midt-Norge sitt talentstipend fra i fjor, der vinneren skal presentere et bestillingsverk året etter. Det kan hende det var som Fiske sa, «Når man skal lage et bestillingsverk midt oppe i pappaperm, så kan det bli slik som dette». Men resultatet var uvanlig potent, med arrangement som virkelig utfordret musikerne, som jo er toppen av musikerfjellet med jazzmusikere i Norge.
Trondheim Jazzorkester har ingen faste medlemmer, men blir satt sammen etter oppdragsgivers ønske. Der er Hanna Paulsberg veldig ofte ønsket som en del av orkesteret. Også denne kvelden var hun svært stødig i sine bidrag og har en trygg «coolness» som gjør henne til den klippen hun er i enhver bandsammenheng.