– «Buss-scenarioet» er et drastisk scenario, om det skulle bli realitet. Det blir det ikke.

GJØVIKBANEN: – «Buss-scenarioet» er et drastisk scenario naturligvis om det skulle bli realitet. Det blir det ikke. Rett og slett fordi det ikke er «politisk villet», skriver Gjøvik-ordfører Bjørn Iddberg.

GJØVIKBANEN: – «Buss-scenarioet» er et drastisk scenario naturligvis om det skulle bli realitet. Det blir det ikke. Rett og slett fordi det ikke er «politisk villet», skriver Gjøvik-ordfører Bjørn Iddberg. Foto:

Av
DEL

MeningerNå foreligger endelig rapporten om «kvalitetssikring» – kalt ks1 – av de tidligere foreslåtte mulige løsninger for rv4-løsning og Gjøvikbane-løsning. De ulike løsningene som er vurdert ligger i den såkalte «konseptvalgutredningen» (KVU) for transportløsninger Oslo-Jaren-Gjøvik-Moelv» som kom i november 2016.

Denne KS1-rapporten er omfattende lesning, særlig med alle sine vedlegg, så heller ikke jeg har finstudert den. Det vil bli gjort både av oss politikere og av våre gode fagfolk både i Gjøvik kommune, Gjøvikregionen og alle relevante miljøer rundt oss, selvfølgelig av alle i Stor Oslo Nord-samarbeidet og av våre samarbeidspartnere i areal- og transportsamarbeidet i Mjøsbyen.

Allerede etter ganske rask gjennomlesning har jeg imidlertid lyst til å komme med noen betraktninger.

Så langt har media valgt å fokusere på et spesielt vurderingstema i rapporten, nemlig hvorvidt det ville lønne seg legge ned Gjøvikbanen nord for Jaren og erstatte det kollektive transporttilbudet med et bussløsning. Det er mange andre, større og mer realistiske vurderingstema i rapporten som jeg ikke kan komme inn på i en kort avisartikkel. Det førstnevnte – siden det allerede er fokusert – kan imidlertid brukes som en referanse.

«Buss-scenarioet» er et drastisk scenario naturligvis om det skulle bli realitet. Det blir det ikke. Rett og slett fordi det ikke er «politisk villet», ikke av noen i Innlandet så vidt jeg kjenner til. Det har aldri vært foreslått på noe forvaltningsnivå. Tvert imot så har en lenge kjempet for en utbedring av dagens banestrekning og med forlenget sammenknytning med Dovrebanen. Svært lenge, og med uendelig mange uttalelser og lobbyaktiviteter. «Busseksemplet» viser hvor rav, ruskende feil det kan bli når en bruker en smal sosialøkonomisk modell som grunnlag for en analyse. Jeg kommer tilbake til denne modellen.

Før jeg går videre vil jeg gjengi et sitat jeg synes kan tjene som opptakt til det følgende jeg vil si. Göran Persson var som svensk statsminister på Mjøskonferansen for få år siden og sa blant annet: «Ingen av de større samferdselsutbyggingene i Sverige ble funnet samfunnsøkonomiske lønnsomme, men de var politisk villet». Da er vi ved selve poenget. Samfunnet endres med politisk vilje som hoveddrivkraft.

Denne ks1-rapporten – som alle slike rapporter – bygger på en modell fra samfunnsøkonomisk analyse hvor en beregner og tallfester «samfunnsøkonomiske kostnader» mot «samfunnsøkonomisk nytte». Utav dette kan en beregne en samfunnsøkonomisk nettonytte, enten i kroner eller i form av en indeks. Nesten alle slike nettonytter framkommer som et mer eller mindre negativt tall, altså er samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Metoden brukes ofte for å lage en rangering mellom ulike prosjekter hvor det «minst ulønnsomme» rangeres som det tross alt foretrukne.

Så langt greit, metoden kan være til en viss hjelp, men, og det er det store men og varsko for oss som bedriver politikk:

  1. Det er mye som ikke kan tallfestes når det gjelder det som ansees som nyttig for samfunnet. Tallfesting må i så falle baseres på et skjønn som ingen har fasiten for.
  2. Det er mange forhold som overhodet ikke tas med i nevnte samfunnsøkonomiske beregning

Jeg vil nevne det jeg anser som de viktigste forholdene som mangelfullt, eller ikke i det hele tatt, fanges opp i slike analyser, heller ikke i denne rapporten:

  • Virkningene for næringslivet når det gjelder vekstfremmende synergier og den arbeidsplass-stimulansen som måtte ligge i mer effektive transportløsninger, for eksempel i Mjøsområdet.
  •  Virkningene for bosettingen og attraktiviteten for den
  • Svært mange klima- og miljøvirkninger og særlig på lengre sikt
  • Hensyntagen til det aller viktigste, nemlig hva befolkning og politiker selv vil for å skape et bedre samfunn i sitt område, nemlig alle politiske vedtak og framstøt på ulike forvaltningsnivå

Derfor: nå må vi belyse alle disse viktige forholdene i den videre debatten, til beste for samferdselsutviklingen for Gjøvik spesielt, men for hele Mjøsregionen og Innlandet generelt. Vi må sammen mobilisere for det vi vil ha av utvikling. Denne ks1-rapporten må på ingen måte bli den viktigste premissgiver i den videre politiske prosessen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags