Slik vendte Gjøvik hatet ryggen

KONTANT BESKJED: Slik så det ut på Gamletorvet da SIAN lørdag talte på Gamletorvet lørdag kl 13. På det meste en håndfull mennesker på torget, 30-40 mennesker fulgte med  fra fortautene utenfor sperringene .

KONTANT BESKJED: Slik så det ut på Gamletorvet da SIAN lørdag talte på Gamletorvet lørdag kl 13. På det meste en håndfull mennesker på torget, 30-40 mennesker fulgte med fra fortautene utenfor sperringene .

Den hvite byen ved Mjøsa viste resten av Norge hvilke verdier den står for – og hvordan man viser det.

DEL

MeningerBåde ute blant folk og foran skjermene våre opplever mange at samfunnsdebatten hardner til.

Det underbygges av statistikker og rapporter. For hatpratet øker. Hatkriminaliteten også. I årene 2013 til 2016 tredoblet tallet på anmeldte saker seg. I fjor økte tallet med ytterligere 17 prosent. Aller mest utsatt er muslimske kvinner, viser statistikken.

I Oslo har de nå etablert en egen hatkriminalitet-gruppe. De etterforsker. De følger tett det som skjer på nettet.

Flere samfunnsdebattanter har tatt til orde for at det burde etableres flere slike hatkrimgrupper utenfor Oslo.

Heller ikke på Gjøvik er vi helt fri for hatprat.

Det finnes «infokrigere» som opererer anonymt og med flere aliaser. Det finnes folkevalgte som tidvis i sosiale medier går over streken for hva som tillates i kommunestyresalen.

Kanskje handler det om «mangel på folkeskikk», men kanskje av og til noe mer.

Vi vet nå at eksempelvis muslimske, mørkhudede kvinner i Gjøvik sier de har vært redde som følge av hva de har lest eller hørt sagt om muslimer i nabolagene.

De har også latt seg skremme av budskapene til Stopp islamiseringen av Norge (Sian).

Det har også rammet etnisk norske. Det finnes dem som vet hva som venter om de ytrer seg. Uthenging, trakassering, mobbing, trusler.

Hatretorikk er ytringer som angriper personer eller grupper basert på kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering.

Språkbruken kan få store negative utslag for en gruppe mennesker fordi den kan ramme gruppens selvfølelse, status i samfunnet og også utløse vold.

Språkforskeren Victor Kamperer sammenlignet for mange år siden hatretorikk med små doser arsenikk. Små enkeltdoser gjør tilsynelatende ingen skade, men på et tidspunkt virker giften.

Ord, fraser og setningstyper blir gjentatt de fester seg, tas i bruk av et større publikum, og slik kan ord bli styrende for et helt folks tanker og følelser.

– Ytringer fører til handlinger. Det må man huske dersom målet er å unngå farlige handlinger, sa Anine Granberg i AUF Oppland da hun sammen med Mattis Månum Pettersen i Unge Høyre rundet OAs debatt om hatretorikk i Gjøvik Arbeidersamfund fredag.

Hun fikk oss til å huske på hva som hendte 22. juli 2011. 77 liv gikk tapt. Med det krøp antall politisk motiverte drap i Norge nærmere 100 etter krigen.

Til tross for at frontene har vært harde på begge sider av de politiske ytterpunktene: Samtlige drap har skjedd på den ytre høyresiden.

Det er selvsagt tankevekkende at OAs redaktør ikke følte det var trygt nok å holde fredagens TV-sendte folkemøte med publikum til stede.


Men var det noe som kom ut av debatten, var det enighet om et felles ansvar for hvordan vi forvalter ytringsfriheten og ansvaret som også følger med det.

For ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet. Meninger må få komme fram – også de vi ikke liker.

Men KrFs Toril Kristiansen høstet nikk hos flere fredag kveld da hun løftet fram hvor ansvaret for det framtidige ordskiftet, det som skal utvikle samfunnet vårt videre, starter.

Det starter hos hver og en av oss.

Det kom også fram under den store mønstringen som mellom 40 og 60 lag, foreninger og organisasjoner sto sammen om på Gjøvik gård lørdag.

Gjøvik har nå to ganger sagt et klart nei til budskapet og kommunikasjonen til organisasjonen «Stopp islamiseringen av Norge»

Først møtte i underkant av 300 opp på Jernbanetorget i oktober i fjor.

Nå var taktikken snudd.

På Gamletorvet i Gjøvik lørdag sto Sians representanter og snakket til et nærmest folketomt torg.

På Gjøvik gård noen hundre meter unna, derimot, var 500 mennesker på plass for å markere sin holdning.

Strategien fikk de unge initiativtakerne til «Sammen i Gjøvik», Linn Therese Myrvold, Lene Myrvold og Ingrid Tønseth Myhr, stor ros for.

De hindret ingens ytringer. De kom med egne ytringer.

De ga Gjøviks befolkning mulighet til fritt å ta et standpunkt.

Svaret var resolutt.

For ytringsfrihet. For mangfold. For likeverd.

Mot hat.

Artikkeltags