- Sist folket sa ja i en folkeavstemning var i 1926

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Etter over to timer med orienteringer om visjoner og optimistisk tro på en storkommune , ispedd noen få kritiske spørsmål, landet forsamlingen raskt på beina da varaordfører Mona Tønnesland Tholin (Sp) i Søndre Land tok ordet som første taler.

- Det er enighet om intensjonsavtalens runde rod og forumleringer. Hva skjer når hverdagen kommer? spurte hun og viste til at det vil komme debatter om budsjett. Hun tror ikke budsjettkutt vil bli fremmedord i en ny kommune. Tholin stilte spørsmål om det er tjenestene i utkantene som vil ryke først.

- Når vi leser i OA at Søndre Land ikke er spesielt velkomne blir ikke iveren spesielt større. Vi vil stemme nei til Vestoppland kommune, sa hun.

Vil bruke mer tid

Hun er ikke den eneste skeptikeren. Både Kjetil Bakke (Ap) og Kari Røssum (Sp) fra Østre Toten har også uttrykt skepsis, mens ordfører Bjørn Iddberg (Ap) Gjøvik talte for storkommune.

Hans Petter Olsen fra Vestre Toten SV opplyser at han har sett mulighetene for en felles kommune for Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten, men han ønsker å bruke mer tid enn fram til slutten av mai for å la folk få svar på det de lurer.

- Vi skal ikke la oss stresse av millionene regjeringene lokker med. Dette er vår prosess. Vi skal bevilge oss den tida vi trenegr for å få til en god debatt, sa Olsen.

Svein Håvar Korshavn fra Gjøvik Høyre viser til at de fire kommunene er en felles bo- og arbeidsmarkedsregion.

- Vi jobber i en kommune, bor i en annen kommune og er i tredje kommune på fritida, sa han.

"Game changer"

Han viste til at det er bred politisk enighet på Stortinget for en kommunereform, og at alternativet til kommunesammenslåing fort kan bli at kommunene vil miste oppgaver, det vil si at staten tar over.

- Dette er ingen sentraliserings- eller strukturreform. En ny kommune blir en "game changer". Dette blir et nasjonalt tyngdepunkt. Hvis man sier nei nå, må man være sikker på at å  gjøre ingenting er bedre, sa Korshavn.

Rune Lynard fra Søndre Land Ap mener Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten kan klare seg alene, men han mener de fire kommunene vil klare seg enda bedre sammen.

- Jeg er rimelig sikker på at en storkommune er best i stand til å håndtere de store utfordringer, sa han.

Per Erik Bergstuen fra Vestre Toten Frp sa seg også tilhenger av Vestoppland kommune, og han ser for seg store innsparinger i administrasjonen.

Også Bjug Ringstad, Gjøvik Ap, er tilhenger.

- Jeg er 95 prosent positivt, sa han.

Årsaken til skepsisen er hva intensjonsavtalen sier om samling av funksjonshemmede.

Mange tilhengere

Søndre Land Venstre flagget allerede i valgkampen at de vil ha sammenslåing med Nordre Land. Det tok Terje Brenner fram igjen i debatten. Han viste blant annet til innbyggerundersøkelsen i Søndre Land som viser flertall for en Land kommune.

I Høyre har politikerne stor tiltro til en storkommune.

- For mange henger størrelse og attraktivitet sammen, sa Tove Beathe Skjolddal Karlsen.

Elin Synnøve Solberg fra Vestre Toten Høyre.

- Avtalen er rund og inkluderende, noe som har vært viktig for å imøtekomme alle kommunene. Intensjonsavtalen er preget av raushet. Vi synes "sammen gir vi mer" er veldig dekkende for hva vi vil oppnå. Vi i Vestre Toten Høyre innser at vi ikke er sterke nok til å gi fullverdige tjenester til innbyggerne. Vi vil ha enhetlig tjenesteyting, helhetlig arealutnyttelse til boliger og næringsliv, harmonisere gebyrene, større valgfrihet for kommunens innbyggere, konkurransefordel for tilflytting, vi vil bli en regional maktfaktor, sa Solberg.

- Jeg er veldig positiv. Jeg er optimist. At vi blir større gir oss kraft og styrke inn i framtida, og det gir oss større muligheter, sa Ketil Randen Sveen, Gjøvik Høyre.

Han trakk blant annet fram at en storkommune vil lettere få gjennomslag for å få utbedringer av infrastrukturen i regionen, både veg og jernbane.

Brennevinsforbudet

Mange mener folket må spørres om problemstillingen om kommuner skal slå seg sammen eller ei. Christin Guldahl Madsen fra Gjøvik Venstre påpekte at det er viktig at folk får vite hva de stemmer for eller imot. Samtidig viste hun til Frank Aarebrot som har uttalt at folk er endringsuvillige, og dermed kan vi høyst sannsynlig allerede nå vite at folk kommer til å stemme imot.

- Jeg vil minne om at den siste folkeavstemningen som folk sa ja til, var oppheving av brennvinsforbudet i 1926, sa Madsen.

- Syltynt

Finn Olav Rolijordet fra Rødt Gjøvik mener intensjonsavtale er et glansbilde, og han etterlyser kunnskapsbasrte opplysninger i intensjonsavtalen.

- Vi tror. Vi ser for oss en utvikling. Det naturlige vil være å gå inn i en dypere prosess og gå ned i å se på hva som er fordelene og ulempene. Vi må basere oss på kunnskap. Det gjør vi ikke med det materialet vi legger ut, sa Rolijordet.

Korshavn tok replikk og påpekte at innbyggerne ikke skal stemme over intensjonsavtalen. Det er det kommunestyrene som skal gjøre. Han sa også at kommunene vil kunne jobbe videre med kommunereformen etter at kommunestyrene eventuelt har sagt ja til å gå videre.

- Hva skal vi legge fram? Hva slags underlagsmateriale skal folk få? Det er et syltynt grunnlag. Vi må legge det til side og jobbe mye grundigere, sa Rolijordet.

- Tamt

Tor Gaute Lien fra Østre Toten Frp fikk siste ordet i debatten. Han synes intensjonsavtalen er tam, og i likhet med flere andre etterlyser han flere konsekvenser. Han tok også opp navnevalget.

- Vestoppland. Noe så tamt og kjedelig, sa Lien.

Artikkeltags