Kommunepolitikk og skolepolitikk i Gjøvik kommune

: Arkivbilde: Biristrand skole

: Arkivbilde: Biristrand skole

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Meninger 

Så godt som hele forsiden av Gjøvik Blad onsdag 19. oktober dekkes av bildet av vår kjære og kjekke rådmann Magnus Mathiesen. At han på bildet denne gang har et litt trist ansiktsuttrykk er jo ikke så rart. Han har jo ikke særlig lystelige råd og nyheter å komme med. 30 millioner kroner må spares inn i Gjøvik i 2017 er budskapet. Så på side 8 i samme blad: Tøffe budsjettkutt tvinger seg fram. Vi vet jo alle at det er politikerne som har det siste ordet om prioriteringer, kutt og penger, men rådene kommer fra Rådmannen, og han er jo heller ikke denne gang redd for å sette kniven i våre små men flotte bygdesamfunn – Redalen og Biristrand.

Undertegnede sitter her tilfeldigvis med et fem år gammelt notat: Mulighetsstudie Redalen – Biristrand. Sitat: I forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2011 k.sak 46/12 vedtok kommunestyret å avsette 200.000 kroner til en Mulighetsstudie Redalen – Biristrand. To hundre tusen er jo småpenger for kommunen, så hvorfor ikke? Så viste det seg at konsulentenes omtale av både Redalen og Biristrand var så positive at kommunen, for skams skyld, ikke kunne legge ned de to skolene da. Men nå, fem år senere, er det «På`n igjen». Så et like naivt spørsmål fra oss på grasrota – som fra Olsenbanden – nemlig: Hvor er penga blitt av? Fra spøk til alvor: Finnes det noen reelle tall for hva det vil koste av penger å legge ned de to nevnte skolene? Et samfunnsregnskap? En konsekvensutredning for hele bygdesamfunnet? Og hvilke nye skoler skal elevene flytte til? Er Skrinnhagen stor nok til ca. 50 elever fra Biristrand? Hva skal den funksjonelle Biristrand skole brukes til? Hva skal den funksjonelle Biristrand skole brukes til? Skal lærerne ved skolen sies opp? De samme spørsmålene gjelder også for Redalen skole.

Det forundrer meg stadig at ikke politikerne – og rådmannen med (som alle skal rettferdiggjøre jobbene sine) har kunnskaper om og interesse for, og en smule empatiske tanker om folk i utkantene av kommunen sin. I vårt langstrakte land kan nemlig ikke alle bo i byen. Vi har mye jord og skog som må skjøttes. Men langt fra alle som bor på bygda, for eksempel Biristrand, må ha jobber – svært mange i Lillehammerdistriktet. Da vi ikke har fått igjen barnehagen vår som kommunen la ned for flere år siden, må foreldrene hver morgen reise nord og syd med barna sine før de reiser på jobb for å tjene til livets opphold – og skatt til Gjøvik. Kanskje politikerne burde vurdere pengebruken i egne rekker. Hva går med til møter i diverse råd og utvalg, konsulenter, utredninger – høyt gasjerte stillinger innen Byråkratiet? Så ned på jorda igjen. Da har jeg lyst til å sitere Torstein Lerhol, fylkesrepresentant fra SP som i sin artikkel har til overskrift Verdien av det nære – ikke alt løses med New Public Management. Det handler ikke om å være reformfiendtlig eller lite endringsvillig. Det handler om å bruke sunt bondevett.

Dette er en sannhet som Gjøvikpolitikerne bør ta med seg. På Biristrand er det mellom 40 og 50 elever på vår snart 120 år gamle skole–antallet skifter ved ut- og tilflytting i bygda. Vi har snart 50 barn under skolepliktig alder–som venter og venter på barnehage. Vi vet at oppvekstmiljøet for alle barn–både barnehage og skole–har stor betydning for et menneskes liv og livsløp. Det er dette det handler om når vi igjen må minne om betydningen av å skjerme skolene for å opprettholde livskraftige grendesamfunn i kommunen vår.

Artikkeltags