Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor i all verden lar OA den dama slippe til?

Artikkelen er over 3 år gammel

Sanna Sarromaa fyrte løs. Den salven bør vi ta. Kanonaden hennes kan brukes positivt.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

– «Gjøvik framstår som like intetsigende og identitetsløst som en kopp husholdningssaft og en skive grovbrød», tordnet Sanna Sarromaa i OA.

– Samfunnssatire på høyt nivå. Denne tåler vi, sa Byen Vår-leder Sigmund Hagen.

– Surmaget og usaklig, svarte Gjøvik-ordfører Bjørn Iddberg.

De knallharde salvene til den finske samfunnsdebattanten gikk som ei kule rundt selskapsbord, på Facebook og på oa.no i helgen.

Bare ulvejakten på Hadeland og Toten kunne oppvise maken til temperatur.

– Hvorfor i all verden lar OA den dama slippe til, skrev noen.

Les også

Gjøvik – Norges mest anonyme by?

 

I Oppland Arbeiderblad ønsket vi å vekke nettopp engasjement og debatt da vi ba den tidligere fylkesting-politikeren om å se den hvite Mjøsperlen utenfra.

Vi mener ethvert samfunn bør ha noen som ser på seg utenfra fra tid til annen. Som utfordrer, som provoserer og påpeker ting - ting vi ikke liker å høre, ting vi ikke ser, ting vi mer eller mindre lar skure og gå.

Når støvskyen får lagt seg, det verste sinnet har roet seg, kan det komme noe godt ut av diskusjonene.

De kan faktisk gi byer et løft, en positiv utvikling.

Les også

Sarromaas syn på Gjøvik skaper debatt

 

I 1991 skrev journalisten og forfatteren Vetle Lid Larssen om «Brumundal – stedet Gud glemte?». Han beskrev trakassering, rasisme og vold i lokalsamfunnet.

Han ble utskjelt. Etter noter.

Men i Hamar Arbeiderblad i 2015 innrømmet nyhetsredaktør og brumundøl John Arne Holmlund.

–  Vi fortjente hvert ord, selv som språket var beinhardt, infamt og samtidig elegant.

Han mente artikkelen snudde alt. Brumunddølene tok tak, snudde negativt til positivt.

Sammenligningen med Brumunddal skal ikke dras for langt. Men kan man se bak Sanna Sarromaas spissformuleringer, ironi og satire om Gjøviks anonymitet?

Kan hun ha et poeng?

Kan innlegget hennes være en mulighet til å forbedre Gjøviks varemerke, til å utvikle byen ytterligere?

Kan engasjementet brukes til noe positivt?

Selv er jeg usikker på på hvor rett Sanna Sarromaa har denne gang. 

Jeg er nyslått redaktør, kommer utenfra og lever på en rosa sky.  Med andre ord: Etter to måneder er jeg blindt forelsket i den hvite perlen ved Mjøsa og dens 30.000 innbyggere.

Jeg ser mest fremtidsrettede industribedrifter, spennende forskningsmiljøer, en vellykket universitetssatsing. Jeg ser konturene av en moderne urban byutvikling.

Men ikke sjelden er det doser med sannhet i det Sarromaa skriver - om man ser bak spissformuleringene.

OAs visjon er å bidra til å gjøre Vestoppland – og Gjøvik – til et bedre sted å leve.

Det gjør vi ikke ved å fremstå som ukritiske patrioter, ufarlige mikrofonstativer eller blinde rapportører.

Les også

Ordføreren reagerer på Gjøvik-kritikk – Snevert og urettferdig

 

Det gjør vi – blant annet – ved  å slippe til skarpe penner som Sarromaas.

I de to månedene jeg har sittet i redaktørstolen har jeg møtt dem som har fortalt meg at «vi i Gjøvik står litt med lua i hånda».

- Vi er anonyme, trege, vi er ikke frempå nok, har jeg blitt hvisket i øret.

I fall det er et snev av sannhet i det, skal OA ta debatten, ikke bare hylle Gjøvik som «den fineste plassen på jord».  

Så, folkens: Hvordan utvikler vi Gjøvik best, hvordan får vi best frem byens kvaliteter?

Nå er engasjementet der. Nå er muligheten der.

Ett innlegg fra den drivende dyktige samfunnsdebattanten fra Finland klarte å vekke mer diskusjon om temaet på en helg enn andre innlegg har gjort på to måneder.

Erik H. Sønstelie

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Oppland Arbeiderblad

Kommentarer til denne saken