Regjeringen har nå varslet en ny kurs i distriktspolitikken, og departementet har pekt på at de vil fornye og forsterke distriktspolitikken på en rekke områder. Jeg mener det også må innebære en annerledes tenkning fra staten om hvordan bygder i bykommuner blir regnet inn og med i distriktspolitikken. Slik ordningen med de såkalte bygdevekstavtalene framstår i dag, blir grisgrendte strøk i store kommuner som Gjøvik utelatt.

Gjøvik kommune er en kommune som i nesten alle sammenhenger blir behandlet som en sentral bykommune. Men vi har samtidig klare utfordringer i flere av bygdene våre. Et eksempel på dette er Snertingdal. I løpet av de ti siste årene har innbyggertallet i Snertingdal gått ned med 250 innbyggere. Det er dramatiske tall! To personer hver måned har altså flyttet ut av bygda. Det kan være mange årsaker til dette; noen flytter til lettstelte leiligheter på Dokka og Gjøvik, og noen flytter enda lengre unna for å ha arbeid å gå til.

Fra kommunens side kan vi sjølsagt gjøre flere grep, og som jeg mener vi bør se på i forbindelse med det nye omsorgssenteret som er under planlegging;

• Etablere et nytt boligfelt á la Pinsberget med kommunal infrastruktur i området rundt sentrum av dalen.

• Se på muligheten for etablering av et kontorfellesskap hvor folk som har hjemmekontorløsninger og avtaler med sine arbeidsgivere kan arbeide ut fra, for å ha en møtearena der det skapes samspill mellom ulike aktører både i offentlig og privat regi.

• Skape møteplasser for aktive brukere i primærnæringen for sosialt samvær og temamøter.

• Kjøpe opp og etablere næringsareal som legger til rette for små og mellomstore bedrifter.

Demografien, det vil si innbyggernes alder i Gjøvik, vil skape utfordringer framover. Men i like stor grad som det skaper utfordringer, skaper det også muligheter for mange. Vi trenger derfor nye løsninger.

De virkemidlene vi har, både fra kommunen og staten, må bli bedre tilpasset forskjellene som finnes – også innad i Gjøvik. Derfor mener jeg Snertingdal og for eksempel Torpa i nabokommunen Nordre Land, bør inn under ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Det betyr at kartet over de områdene som får de såkalte «regionapolitiske virkemidlene», må forandres og tilpasses den situasjonen vi har.

Fremtidens distriktspolitikk må i langt større grad være basert på skreddersøm tilpasset det enkelte lokalsamfunn. Derfor må også fremtidens politikk være basert på at sjøl om kommuner har byer innenfor grensene, må det også være rom for tiltak som sørger for bygdevekst.