Gå til sidens hovedinnhold

Gjøvik sentrum; mye skal fortsatt skje

oa mener

Der det graves, bygges noe nytt. Det betyr at mye har skjedd i Gjøviks sentrumsområde de siste åra. Trafikanter har på sin ferd fra den ene til den andre siden av byen nå i årevis stiltret seg rundt stadig nye omkjøringer. Noe er ferdig, men mye skal fortsatt skje. Neste måned gjenåpner Strandgata etter planen som byens nye paradegate, på toppen av flunkende nye vannrør, strømledninger og moderne infrastruktur til de hundrevis av nye innbyggere og næringsliv som befolker bysentrum.

Flere skal de bli. I august sank gjennomsnittsalderen i sentrum da studenter flyttet inn i 80 leiligheter i nybygde Studinen. Salget er godt i gang både i Nytorvet boligpark med 135 leiligheter, og Farverikvartalet som etter svært mange år nå endelig kan realiseres med 130 leiligheter. Dertil kommer næringsarealer, som strengt tatt er minst like viktige som boliger for aktivitet på dagtid i sentrum. Utbygginger som Origo og Kvisgårdshjørnet er ferdig innflyttet, og i Skolegata er enda et betydelig leilighetsbygg myntet på studenter i ferd med å reise seg.

Noen dager før Kai Mikaelsen annonserte planer om blant annet flere studentboliger på parkeringsplassen tvers over for Grand hotel, åpnet Studentsamskipnaden og Gjøvik kommune anbudskonkurransen om 248 studentleiligheter i de mye omtalte studentblokkene som skal bygges på det enda mer omtalte nye parkeringshuset i Røverdalen – altså parkeringsplassen utenfor Fjellhallen. Et solid grep for å heve den fortsatt lave dekningsgraden for studentboliger på Gjøvik. Og et skritt i retning av å trekke studentene nærmere bysentrum.

Et sentrum hvor både Fahlstrøms plass og Kauffeldts plass neste år skal rustes opp til moderne byrom. Og fortsatt er det et åpent spørsmål hvor det nye kulturhuset skal bygges.

I et tiårs perspektiv vil altså Gjøvik sentrum ha gjennomgått iøynefallende forandringer. En by i rask utvikling. Det er da det gjelder å ha en plan. Et overordnet dokument som sier noe både om hva som er målet, hvordan vi kommer dit – og hvorfor. Byutviklingen må ha solide politiske rammer, som ivrige utbyggere må forholde seg til. Dette er et helt nødvendig verktøy også for en «ja-kommune».

Kommentarer til denne saken