Lokale dialekter vaskes ut

Stolte totninger: Martine Skoglund Dahlén (nr. 2 fra venstre) ved Lena videregående er stolt av dialekten sin, men innrømmer at besteforeldrene snakkere bredere. Gry Nerseth, Kenneth Skaugrud og Magnus Reinsby Gihle er enige.Foto: Brynjar Eidstuen

Stolte totninger: Martine Skoglund Dahlén (nr. 2 fra venstre) ved Lena videregående er stolt av dialekten sin, men innrømmer at besteforeldrene snakkere bredere. Gry Nerseth, Kenneth Skaugrud og Magnus Reinsby Gihle er enige.Foto: Brynjar Eidstuen

Av

Totendialekten blir brukt i drøssevis av tv-reklamer for det ene og det andre av potet- og naturprodukter. Men, hvor flinke er vi til å beholde den dialekten som er typisk for hjemstedet vårt?

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

SUPERTILBUD: Alt digitalt innhold i OA til kun 5 kroner for 5 uker!

Forfatter Sigbjørn Mostue ble på sin skoleturné sjokkert over unge vestopplendingers utvaskede dialekt. De kunne like gjerne vært fra Groruddalen.

Av lærerne han møtte på skolen fikk han høre at mange av elevene bevisst skiftet dialekt og ordelag for å slippe stigmatisering.

Lærerne fortalte blant annet at ungene ikke ville bli kalt for bønder, forteller forfatteren.

Han tror dialektforandringen delvis skyldes skam, men vet ikke helt hvorfor.

I Bergen, Trøndelag og Nord-Norge, for eksempel, holder de Oslo litt på avstand med sin egen dialekt, mens det er motsatt her.

Elever OA traff på Lena videregående skole holder fortsatt stolt på dialekten de har tatt over av sine foreldre, men er enige i at de ikke snakker like bredt som de eldre.

De vi snakker med er alle fra Østre og Vestre Toten, og bruker alle dialektord som «je» og «itte» og «sjøl», men påpeker flere ganger at foreldre og besteforeldre nok snakker bredere.

Les vår E-avis

Artikkeltags