Det dreier seg om storsatsing på turisme, en slags nær-Alpene-opplevelse oppunder Lauvhøgda i Vestre Toten, hvori gondolbanen er ment å inngå. Men musikalen Branokresidensen handler også om dagliglivet i grenda litt utenfor de lokale metropoler på Toten, om to pussige og snille skruer med store vyer, om ei lita jente som blir stor og får kjæreste, om uønskete gjester fra Australia, og aldri så lite til. Alt spekket med underfundig humor av kjent totenmerke og ikke minst sanger.
Parhestene Jan Erik Sandmo og Terje Jørgensen har snekret sammen en to timers forestilling, der de selv har hovedrollene som originalene Mikkel og Nils. Er Sandmo en god tekstforfatter, så er ikke minst Jørgensen god med notene. Resultatet er en bunke melodiøse sanger som får den presentasjon de fortjener, spesielt når Nora Foss Al-Jabri og Benedikte Narum Jenssen framfører dem. De to spiller Nils og Mikkels gode nabo Heidi som liten og stor. Lille Heidi er fast gjest hos Nils og Mikkel, til foreldrenes store irritasjon. Men samtidig fungerer de to som en slags ekstrafedre for henne, og når hun blir stor, også som hennes hjelpere i livets viktige faser. Og Heidi på sin side gjengjelder deres omtanke det beste hun kan.
Fra Australia
Den røde tråden er byggingen av Branokresidensen, det nye turistmålet, og byggeprosessen kan følges på lerret bakerst på scena helt til residensen står ferdig og minner til forveksling om Toten hotell. Mens Heidi tumler med sitt kjærlighetsliv, forelsker seg i en snekker men senere dåres i senk av den nyankomne Christian fra Australia, har også Nils og Mikkel sitt å stri med i forholdet til damer. Mikkel har hatt kjærest, og hun dukker plutselig opp igjen i litt annet enn ærlige hensikter. Nils på sin side gjør sine hoser grønne hos en forholdsvis fersk enke i nabolaget, og lykkes langt bedre enn kompisen.
Åpnet av ordføreren
Men tingene ordner seg. Branokresidensen fullføres og innvies under stor festivitas av ordføreren, på premieren spilt av Stein Knutsen, som også til daglig innehar dette vervet. Turistene strømmer på, men problemene er langt fra over verken for Mikkel eller Heidi. Sistnevnte må ta et valg og hun skjønner omsider hvordan hun skal gjøre det.
Det har vært arbeidet med stykket siden tidlig i høst, og regissør Heidi Ottesen Sandmo har fått mye ut av sine tropper. Handlingen flyter av gårde uten irriterende stopp, en god blanding av sketsjer og sanger, hverdagskomikk og romantikk om hverandre. Amatørteatret har mange gode krefter i sine rekker, og her får de vist seg fram. Med eget band og profesjonell lyd og lyssetting gir forestillingen et klart profesjonelt inntrykk. Muligens skulle den vært strammet inn lite grann. To timer er på grensen for en slik forestilling, selv om den er aldri så underholdende. Det kan fort bli noen av de samme poengene om igjen. Men publikum i en ikke helt full sal likte med all tydelighet det de så og hørte og sparte ikke på applausen. Stykket spilles både i dag og i morgen, men da uten ordfører Knutsen, som nå har foretatt den offisielle åpningen av Branokresidensen og er ferdig med sine plikter i kulturhuset på Raufoss for denne gang.