EU-millioner til forskning på fingeravtrykk

MILLIONSTØTTE: Professor Christoph Busch (t.h.) og Bian Yang ved NISlab ved Høgskolen i Gjøvik får fem millioner kroner i EU-støtte til forskning på fingeravtrykk. Foto: Tor Erik Pettersen

MILLIONSTØTTE: Professor Christoph Busch (t.h.) og Bian Yang ved NISlab ved Høgskolen i Gjøvik får fem millioner kroner i EU-støtte til forskning på fingeravtrykk. Foto: Tor Erik Pettersen

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Høgskolen i Gjøvik får rundt fem millioner kroner i EU-støtte for å forske på beskyttelse av elektroniske fingeravtrykk.

DEL

Hvordan kan man unngå at elektroniske fingeravtrykk kan føres tilbake til personer?

Det er hovedutfordringen til forskerne ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) som jobber med Turbine-prosjektet (Trusted Revocable Biometric Identities).

En av ni

HiG er en av ni partnere i prosjektet, som har fått 6,3 millioner euro (om lag 50 millioner norske kroner) i EU-støtte. Rundt ti prosent av EU-midlene går til forskningsaktiviteter ved Høgskolen i Gjøvik.

- Det betyr blant annet at vi har kunnet ansette to forskere i full stilling for å jobbe bare med dette prosjektet, forteller professor Christoph Busch. Han er prosjektleder for Turbine ved HiG.

Det er første gang høgskolen er med i et såkalt IP-prosjekt (Integrated Project), som er den største typen av EU-prosjekter.

Ved siden av HiG er også Katholieke Univeriteit Leuven i Belgia med som akademisk institusjon i prosjektet, som blant annet omfattes av Sagem Sécurity (Frankrike), Philips Research Group (Nederland), Sagem Orga (Tyskland), Precise Biometrics AB (Sverige), 3DSA (Hellas) og Arttic (Frankrike).

Tre hovedmål

Christoph Busch mener fingeravtrykk vil bli brukt som identifikasjon i langt større grad enn i dag i fremtiden.

- Sammenliknet med for eksempel nøkkelkort, nøkler, pinkoder og passord har fingeravtrykk den fordelen at du ikke kan miste det, glemme det eller gi det fra deg til noen, sier han.

Utfordringene til Turbine-prosjektet blir å utvikle en måte å beskytte det elektroniske fingeravtrykket på, slik at det ikke kan føres tilbake til personer.

- Dette skal vi gjøre ved å utvikle en måte å lage en egen pseudoidentitet av fingeravtrykket i alle sammenhenger det blir registrert, forklarer Christoph Busch. Dette skal gjøres ved å kombinere biometri og kryptografi.

Turbine-prosjektet skal også finne løsninger for å sikre at pseudoidentiteten som blir lagret ikke kan brukes til å gjenopprette det originale fingeravtrykket. Videre skal det sikre at flere pseudoidentiteter av det samme fingeravtrykket ikke kan gjenkjennes opp mot hverandre.

- Vi ønsker å få ut konkrete resultater av forskningen som kan bli ISO-standarisert og videre kan bli kommersialisert, sier Christoph Busch.

100 frivillige

For å ha noe å forske på, har 100 frivillige ved Høgskolen i Gjøvik avgitt sine fingeravtrykk til forskerne. Alle ti fingre er blitt skannet på seks forskjellige skannere 12 ganger, og databasen på HiG inneholder nå 72.000 forskjellige avtrykk til bruk i arbeidet.

Turbine-prosjektet skal gå over tre år, og kinesiske Bian Yang og Davrondzhon Gafurov fra Tadsjikistan, som begge jobber ved NISlab (Norwegian Information Security laboratory) ved Høgskolen i Gjøvik, jobber fulltid med prosjektet.

- Videre er flere av de andre ansatte ved NISlab involvert i større eller mindre grad, forklarer Christoph Busch.

Artikkeltags