Gjøvik kommune sier unnskyld og anker ikke saken der de er dømt til å betale 1,4 millioner kroner til en ung kvinne som ble mobbet gjennom åtte år i grunnskolen. Det vedtok formannskapet enstemmig tirsdag, etter juridiske drøftinger med sitt eget forsikringsselskaps advokat. Vedtaket går mot anbefalingene fra såvel forsikringsselskapet som kommunedirektøren.

Avgjørelsen og unnskyldningen signaliserer at kommunen tar på alvor sitt ansvar for skolemiljøet, og hva det betyr for barna som vokser opp i kommunen. Selv om administrasjonen i denne konkrete saken mener å ha fulgt opp og satt inn tiltak.

Beslutningen om å ikke anke retter litt på inntrykket kommunen skapte da de forsøkte å få søksmålet avvist med begrunnelse i at skoleårene lå så langt tilbake i tid, at saken måtte anses som foreldet. Kommunen tok spørsmålet helt til Høyesterett uten å få medhold.

Skoleårene det er snakk om strekker seg fra midten av 1990-tallet til noen år ut på 2000-tallet. Som Anne Bjertnæs (H) påpekte i formannskapet; det er ikke så lenge siden. Den store forskjellen ligger i at barnas rettigheter har blitt sterkere siden den gang. I dag er det lovfestet at barna har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer, helse, trivsel og læring – og det er kommunen som plikter å legge til rette for dette. Like fullt svarer rundt seks prosent av elevene i Elevundersøkelsen at de opplever mobbing, og tallet er økende på de yngste trinnene.

Det er forsket på hva som fungerer mot mobbing. Svarene handler om øyne som ser, klasseledelse, systematikk og regler med konsekvenser. Enn si grunnbemanning, kompetanse og stabilitet. Det krever mye av kommunen og skolene, men må prioriteres også mens eldrebølgen nærmer seg land.

Gjøvik kommune har fått en kraftig påminnelse om hva utøvelsen av ansvaret for barna kan ha å bety for et helt liv. Den enkeltes individuelle opplevelse er fullstendig avhengig av fellesskapet. Derfor er det viktig helt fra skolestart å bruke ressurser på å skape gode relasjoner på denne livets første store arena.