Når samfunnslederne svikter

16. september var Torvils Sveen byens nye ordfører - i et døgn!

16. september var Torvils Sveen byens nye ordfører - i et døgn! Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Som gruppeleder i Gjøvik Høyre har jeg noen tanker om hva som kan skje dersom vi etterlater ett inntrykk av at politikk og valgkamp kun handler om spill og tomme lovnader. Hva er konsekvensen hvis velgerne føler at de ikke kan stole på oss? Kan de stole på at det som skrives og sies er en mening fra avsenderen? Kan de stole på at avtaler som blir inngått holdes?

Først av alt opplever ikke jeg at Gjøvik Høyre har spilt, verken under valgkampen eller i forbindelse med forhandlingene i etterkant. Vi har åpent og ærlig gjennom hele valgkampen tatt til orde for at vi ønsker et politisk skifte i byen. Vi har beskrevet hvorfor gjennom leserinnlegg, redaksjonelle oppslag, egne saker i sosiale medier og annen kommunikasjon med velgerne. Men ikke noe av det vi skrev eller sa skal betraktes som spill. Det var politiske meninger og saker som vi hadde forankret gjennom vårt partiprogram. Valgkamp skal handle om politikk. Vi skal fortelle velgerne hvorfor de skal stemme på oss. Valgkamp er en mulighet for demokratiets aktører til å få flere til å delta, om ikke annet ved å få flere til å putte stemmeseddelen i urna. Det skal ikke være et spill hvor aktørene skriver det de har lyst til uten å kunne stå for det i ettertid. Og det skal ikke være en periode hvor vi politikere har «lov» til å glemme alt som heter folkeskikk og allmenn dannelse ved å skjelle ut politiske motstandere. Valgkamp er vår måte å feire demokratiet på, snakke om våre politiske saker og få til gode politiske diskusjoner i en tid da velgerne er ekstra opptatt av hva som skjer i politikken.

I forrige kommunestyreperiode løftet Gjøvik Høyre opp mobbeproblematikken i Gjøvikskolen. Vi hadde ved flere anledninger sett at skoler i Gjøvik slet med høye mobbetall. Elever grudde seg for å gå på skolen i redsel for å bli mobbet. Gjøvik Høyre mente mobbing var en problemstilling som krevde oppmerksomhet fra kommunens politiske ledelse. Dette ble det bred politisk enighet om og nå får vi årlig rapporter om hvordan det står til. I tillegg har vi dialogmøter en gang i året hvor også det politiske nivå deltar. For meg blir det viktig å spørre om vi har troverdighet i å delta i dette arbeidet etter at politikere i Gjøvik i all offentlighet har skjelt ut sine politikerkollegaer?

Det har blitt sagt og skrevet mye om å bryte, eller å gå fra en signert avtale. Hva gjør det med samfunnet at politikere uten videre kan opptre som om det ikke betyr noe at man har satt navnetrekket sitt på en avtale? Jeg frykter at det er med på å svekke tilliten til vårt demokratiske system. Politikere skal lede, de skal prioritere mellom ulike tjenester og tiltak, de skal i siste instans lage lovene og prinsippene vi skal styre landet etter. Og et av prinsippene vi har styrt samfunnet etter i generasjoner er at en avtale er en avtale, og en signert avtale i særdeleshet. MDG har i flere artikler i avisen uttalt at det viktigste for dem er hvilke prinsipper vi skal styre Gjøvik etter. Da bør vel de samme demokratiske prinsipper også gjelde for dem?

Tenk dere som en oppfølging av antimobbearbeidet i Gjøvik så utarbeides det klasseregler. Det gjøres avtaler mellom elevene som signeres for å understreke alvoret. Vil vi da forvente at elevene holder seg til avtalen? Vil man også kunne påpeke konsekvensene hvis avtalen brytes?

Med en valgdeltakelse som nærmer seg 50 prosent i Gjøvik er det viktig at vi opptrer på en slik måte at samfunnet vi er satt til å lede har tillit til oss og velger å bruke stemmeretten sin ved neste korsvei. Da må vi gi velgerne tilbake troen på at en signatur fra en politiker er noe verdt – og vi må gjenreise det gode offentlige ordskifte. Jeg håper og tror vi sammen kan finne tilbake til en politisk debattkultur som i hovedsak handler om sak og ikke person. For et spisset og godt offentlig ordskifte må vi fortsatt ha – det tjener demokratiet.

Artikkeltags