Gjenreis den sosiale boligbyggingen

SKAM: – En stor skam hviler over gårsdagens og nåtidas politikere som ikke klarer å skjære gjennom, og sørge for billige og gode boligforhold for ungdommen, skriver artikkelforfatteren.

SKAM: – En stor skam hviler over gårsdagens og nåtidas politikere som ikke klarer å skjære gjennom, og sørge for billige og gode boligforhold for ungdommen, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerBoligpolitikken i Norge har gått fra å være en stor suksess, hvor de fleste kunne få seg en bolig til en overkommelig pris som både unge og eldre levde godt med. Denne politikken ble snudd opp ned av Høyre i 1983, siden da har markedskreftene hatt fritt spillerom.

La meg beskrive hvordan det var for en industriarbeiderfamilie å få tak over hodet, vi var i begynnelsen av 20-årene, med en rimelig inntekt i Hunton og null og niks i formue.

Den sosiale boligpolitikken hadde virket en stund i Norge da familien søkte om å få leilighet i Kallerudblokka i 1973. Det gikk helt greit. Vi flyttet inn i den minste leiligheten, med stue, kjøkken, bad og ett soverom, og prisen var overkommelige, kr 23.000. Det var mindre enn det jeg hadde i årslønn. Vi bodde i liten leilighet til 1975, og flyttet da til stor leilighet i samme blokkområde. Den kostet kr 45.000, også det et stykke unna ei årslønn. I 1977 ville vi ha større plass, og kjøpte et rekkehus i Rognstien 7. Pris kr 55.000, for mange kvadratmeter mer og skikkelig hage og uteplass. Det var kr 5.000 mindre enn vi fikk for leiligheta i Kallerudblokka. De pengene ble investert i en halvautomatisk Turnamat vaskemaskin, med en skikkelig sentrifuge for seg selv. Skikkelig maskin som holdt i mange, mange år.

Jeg beskriver litt om dette fordi den sosiale boligbyggingen var et hår i suppa for alle de borgerlige partiene. Ikke minst finanskapitalen siklet for at bankene skulle ta over all finansiering av husbyggingen. Det var klare regler om at boligprisene ikke skulle overstige 20 prosent av en industriarbeiders lønn og rentesatsen var styrt på en helt annen måte enn nå.

Politikerne hadde med andre ord noe de skulle ha sagt vedrørende renter og lån. Den innflytelsen ga de fra seg på 1980-tallet og ingen av de store partiene har noen gang sagt at de vil gjeninnføre slike tiltak som gjør det overkommelig for ungdommer å skaffe seg tak over hue i dag. Jeg syntes det var tøft å betale leie og renter på 1970 og 80 tallet, spesielt etter at Willoch og Brundtland regjeringene ødela norsk økonomi ved å slippe markedskreftene løs. Det påførte oss en rente, som på det verste var på 16 prosent rente, men jeg tror at belastningen da var litt mindre i forhold til det dagens ungdom har av utsikter. For de får ikke lån i det hele tatt med de kravene som nå er for å ha nok egenkapital. (Jeg er klar over at det finnes noen unntaksregler)

En stor skam hviler over gårsdagens og nåtidas politikere som ikke klarer å skjære gjennom, og sørge for billige og gode boligforhold for ungdommen, ved å sette finanskapitalen på sidelinja. Dette er en stor SKAM.

Hva skal til for å få en ikke-kommersiell boligsektor?

Jeg mener at Rødt har en løsning på den problematikken, selv om det ikke vil føre oss tilbake til den tida Husbanken hadde sin storhetstid.

Rødt mener at det bør etableres en ikke-kommersiell boligsektor: et boligtilbud med pris skjermet for markedssvingninger. Norges boligpriser ligger på et historisk høyt nivå, og dette fører til stadig større låneopptak. Spesielt for folk uten en finansielt sterk familie som støttespillere, kan prisfall, renteøkning og arbeidsledighet utløse en personlig gjeldskrise. Det bør være mulig å ha et sted å bo uten at en utsetter seg for denne risikoen. Derfor bør Gjøvik kommune gå inn for en ny boligsektor for kjøp og salg utenfor markedet.

Husbanken må gis subsidier og økte rammer til å finansiere bygging av ikke-kommersielle boliger. Boligbyggelag pålegges å bygge et visst antall boliger for salg i denne sektoren. Disse boligene skal være en integrert del i nye boligprosjekter. Ungdom og førstegangskjøpere gis førsteprioritet når man selger denne boligen.

Boligbyggelaget har gjenkjøpsplikt i denne sektoren, og alle skal fritt kunne selge tilbake når man måtte ønske. Gjenkjøpsprisen vil være kjøpsprisen pluss prisutvikling (justert etter konsumprisindeksen). Boligbyggelaget må være distributør og kontrollere omsetningen av boliger, slik at man unngår salg «under bordet». Om en bolig ikke er solgt innen ett år i den ikke-kommersielle boligsektoren, skal den leies ut, leien kan ikke være høyere en kostnadene til å drifte boligen.

Dette er selvsagt ikke bra nok, men det kan være en start på en omfattende sosial boligbygging i hele landet vårt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags