Gå til sidens hovedinnhold

Gjennomslagskraften vinner neppe på å i tillegg framstå som sutrete

oa mener

Det vakte oppsikt da deler av Vestre Toten Ap, frontet av ordfører Stian Olafsen og varaordfører Tonje Bergum Jahr, fremmet andre forslag enn Vestre Totens egen, og AUFs Ingrid Tønseth Myhr, til tredjeplassen på fylkeslista. Fraksjonen ville heller ha industriarbeider og ordførerens samboer Lene Myhrvold, eller sykepleier og fagforeningsmann Henning Engeskaug Karlsen på tredjeplassen. I medlemsmøtets avstemning vant Myhr. Men rabalderet sluttet ikke der.

For på fylkeslagets nominasjonsmøte lørdag kom styret i Vestre Toten Ap med en meget spesiell uttalelse, lest opp av nevnte Karlsen. I uttalelsen ble det blant annet hevdet at medlemsmøtet som støttet Myhr med favør 20-17, hadde deltakere som ikke var medlemmer eller som betalte kontingent kort tid før møtet.

I lørdagens avstemning ble det registrert 12 blanke stemmer i innstillingen av Myhr til tredjeplass.

Dette er en trist forestilling av Vestre Toten Ap. Det må være andre måter å få fram sitt poeng enn på bekostning av kommunelagets eget politiske talent, som er vist en meget stor tillit av fylkeslagets nominasjonskomité – og altså helgens nominasjonsmøte. De må ha forstått at det er slik denne opptredenen oppfattes. Igjen ser vi altså en splittelse i kommunelaget, som var tydelig da Olafsen på et dramatisk medlemsmøte vant fram som partiets ordførerkandidat. Også da med beskyldninger om plutselige nye medlemmer, den gang i Olafsens favør.

Lokallaget i industrikommunen har tydeliggjort sitt ønske om å prioritere kandidater med erfaring fra industri eller fagforeninger. Men partidemokratiet har talt. Det ble ikke slik denne gang. Da bør kreftene igjen forenes. Arbeiderpartiet tør ha mer enn nok med en felles kamp for å heve seg igjen i et valgdistrikt der Senterpartiet nå biter dem i halen.

I et Arbeiderparti kjent for uttrykket «noen av oss har snakket sammen», er det pussig at ikke partilagene i alle fall i folkerike Gjøvik og Toten har snakket sammen om å fremme en felles kandidat. Nå taler lagene med spredte stemmer, og er alle litt misfornøyd.

Gjennomslagskraften vinner neppe på å i tillegg framstå som sutrete.

Kommentarer til denne saken