Infrastrukturen spiser mer og mer av norsk skognatur. Her i Innlandet har vi flere eksempler på dette. Når dette planlegges oppgradert, må vi i større grad enn tidligere gjenbruke eksisterende traseer og arealer.

Vi mener selvfølgelig at det er viktig at infrastrukturen i samfunnet er på plass. Det lokale næringslivet og vi som bor og lever i by og bygd, trenger strøm og vei og så videre. Denne infrastrukturen vi har, begynner å bli gammel og trenger oppgradering.

Bare i vårt nærområde kan det nevnes tre store prosjekter som er på trappene.

* Ny overføring av strøm fra Åbjøra til Gjøvik (Sør-Aurdal til Gjøvik) der Eidsiva nå søker konsesjon for etablering av ny linje og ny trase.

* Den andre som er under arbeid/planlegging er firefelt E6 nordover fra Biri til Øyer forbi Lillehammer. På Lillehammer skal den gå rett gjennom et vernet naturområde ved Lågen.

* Den siste jeg vil nevne er riksveg 4 fra Mjøsbrua til Gjøvik. Som også skal planlegges som firefelt i ny trase.

Felles for disse prosjektene er oppgradering av infrastruktur og at i store deler av strekningene er det ikke planlagt å følge gamle traseer. Dette mener vi i Skogselskapet i Oppland er feil strategi og en dårlig samfunnsplanlegging.

Som et eksempel vil en ny kraftlinje være 110 meter bredde og hvis en regner med at den er ei mil lang, båndlegger den 1.100.000 kubikkmeter for all framtidig skogproduksjon. Der det er hellende terreng, som vi har mye av i Norge, blir arealet vesentlig større. Det samme kan en si om veiutbyggingen, men i veiutbyggingen vil også det biologiske mangfoldet bli helt borte. Og dette er bare én mil av disse prosjektene!

Alle disse infrastrukturprosjektene vil båndlegge store arealer av produktiv skog for fremtiden. Veiene vil også i stor grad redusere arealet av dyrket jord. Vi i Skogselskapet i Oppland forstår at vi trenger å oppgradere gammel infrastruktur og at ingen ting varer evig, men vi kan ikke akseptere at økonomiske kortsiktige interesser skal nå fram med en unødvendig båndlegging av skogressursene våre.

Vi vil derfor oppfordre politikere og samfunnsplanleggere i større grad å verne om norsk skognatur. Skal vi løse klimakrisen, må vi ikke glemme at skogen er en del av løsningen. Arealene må forvaltes på en måte som sikrer bærekraft og produksjon av både mat og skog. Vår oppfordring er å gjenbruke de traseene som allerede er opparbeidet og dermed redusere tapet av viktig skognatur.