Første uka i februar er her og vi har nettopp tilbakelagt gaupejakta, som sees på som «vinterens vakreste eventyr» for enkelte ihuga jegere.

I medier og på sosiale medier leser man om sporing som har vært gjennomført mange dager, ja ofte uker, i forveien.

Gaupejakt er blitt en jakt der de seriøse jegerne uteblir. Jeg har snakket med jegere som jaktet gaupe tidligere, men som nå lar det være på grunn av den ukulturen som finnes i miljøene i dag.

Det jaktes med mest mulig high-tec-utstyr, hunder med peilehalsbånd, GPS-er, jaktradioer, i tillegg til at veiene brøytes opp og alt legges til rette før startskuddet går den 1. februar.

Det paradoksale i alt dette er at de folka som kjøper alt av nymotens jaktutstyr som er oppfunnet grunnet forskning er de samme folka som underkjenner forskning når det kommer til rovvilt.

I dagene og ukene før jaktstart spores det omtrent daglig, gaupa blir funnet og når januar tipper inn i februar er dyret ringet inn. Deretter slippes skarpe jakthunder løs og gaupa kan jages opp i et tre. Så er det bare for «jegeren» å gå inn å skyte det skremte dyret der det sitter oppe i tre.

For alle oss som ikke jakter er dette en helt uforståelig jakt. Man kan nesten ikke kalle det «jakt» engang. Dyrene har ingen sjanse, jegerne er så overlegne at dette må betegnes som ren henretting.

Bestandsmålet for gaupe ligger på 65 familiegrupper og siste registrerte bestand lå på 57, 5. Likevel kan altså 55 gauper felles i år. Heldigvis er noen regioner unntatt jakt, da bestanden er på randen av utryddelse. Likevel er det enkelte jegere som kritiserer avgjørelsen til Miljødirektoratet da de mener at det er «altfor mye gaupe» – samme argumenter man ofte ser når det gjelder de andre rovdyrartene også. Det burde være et tankekors at de samme jegerne ikke klarer å finne spor for å dokumentere antall familiegrupper når registreringen er i gang. Kanskje man burde stikke fingeren i jorda og innse at bestanden faktisk ikke er større!

Gaupejakta har så vidt startet og i mange områder er allerede jakta stanset fordi kvota er fylt. Dette er IKKE på grunn av for høy gaupebestand, men på grunn av ovennevnte jaktmetoder. Gaupejakta er dessverre blitt en skam for Norge. Og selv om bestanden i 2015 gikk fra «sårbar» til «sterkt truet» på den nasjonale rødlista ser ikke dette ut til å bekymre kortsiktige tenkende jegere som det eneste ønsket de har er en utstoppet gaupe foran peisen i stua.