Gardermoen var full av soldater, gatene i Oslo var nesten tomme, og vi var to av fem som tok Valdresekspressen nordover

SOLDATER: - Gardermoen var full av soldater, gatene i Oslo var nesten tomme, og vi var to av fem som tok Valdresekspressen nordover, forteller artikkelforfatteren om hjemkomsten til Norge.

SOLDATER: - Gardermoen var full av soldater, gatene i Oslo var nesten tomme, og vi var to av fem som tok Valdresekspressen nordover, forteller artikkelforfatteren om hjemkomsten til Norge.

Av
DEL

Meninger«Vi er i krig» - «Nous sommes en guerre». Stemmen til den franske presidenten er gravalvorlig når han henvender seg til det franske folk mandag 16. mars. Dagen før hadde franskmenn flest vært i valglokalene for å velge nye kommunestyrer – eller ute i parker og gater nesten som på en vanlig søndag. På få timer var samfunnet snudd på hodet. Talen munnet ut med Marseillaisen: «Til våpen, borgere!» - «Aux armes, citoyens!». Vi forsto at det hastet med å komme oss hjem fra Nice til Valdres. Vår egen statsminister varslet muligheten av å stenge grenser og flyplasser.

Dagen etter var vi hjemme i igjen. Gardermoen var full av soldater, gatene i Oslo var nesten tomme, og vi var to av fem som tok Valdresekspressen nordover. Bare hjemme på tunet var alt som før, og vi kunne ta fatt på det daglige arbeidet. 14 dagers karantene blir noe helt annet på et småbruk med kjelleren full av poteter, fryseren full med bær og grønnsaker og spekemat på stabburet, enn i en leilighet i en by.

Coronakrisen har lært oss om sårbarhet og beredskap. Ikke alle kan være bønder og produsere sin egen mat, men viser ikke denne krisen at vårt effektive samfunn er for lite robust? Litt som fregatten som totalhavarerte etter et sammenstøt med et lasteskip?

Vi kan klare oss i både 14 dager og en måned uten videre tilførsler utenfra fordi vi har reserver, fulle lagre på gården. Men i dagens økonomiske system er fulle lagre ensbetydende med nedgangstider. Vareflyten skal være kontinuerlig. Varer på lager hemmer konkurranseevnen. Systemet heter just in time, men er bare funksjonelt i gode tider. Når alt er «skåret til beinet», fins det ikke muskler igjen for at beinet skal bevege seg.

Vi vet ennå ikke om myndighetenes tiltak er tilstrekkelige eller overdrevne. Men allerede nå har vi lært noe. Vi trodde vi var sterke usårbare, men slås ut av en organisme som er så liten at vi bare kan se den gjennom et mikroskop. Vi trodde alle løsninger var et tastetrykk unna, og at vi kunne kjøpe oss ut av alle problemer, men de løsningen vi nå leter etter, krever først og fremst visdom, tålmodighet og kunnskap. Vi trodde at verden var digital, men nå viser den seg å være biologi. Vi trodde at de som brakte verden framover var generaldirektører og finansfyrster – og belønnet dem deretter. Nå ser vi at det vi trenger er nøkterne og dyktige leger, sykepleiere, forskere og politikere. Vi trodde sikkerhet dreide seg om jagerfly og militærallianser. Nå ser vi at sikkerhet er robuste produksjonssystemer, god beredskap og tillit mellom mennesker.

Hva vil så konsekvensene av krisen bli på lengre sikt? Børsene raser, verdier som vi trodde vi hadde, viser seg å være pyramidespill. Noen vil prøve å utnytte krisen til å trekke samfunnet i en mer autoritær retning, å samle makten på færre hender. Regjeringens nye fullmaktslov kan få slike konsekvenser. Noen vil stenge grensene og bygge murer. Men på bygge opp murer er å bygge ned tillit – det motsatte av verden trenger for å komme seg gjennom denne og framtidige problemer. Tiden er ikke inne for panikktiltak, men for å innse:

* Vår sårbarhet som mennesker og samfunn.

* At ingen kan redde seg selv uten å bidra til at fellesskapet reddes.

* At samfunnet må ha bredere og mer langsiktige mål enn økonomisk effektivitet.

* At noen samfunnsfunksjoner er mer grunnleggende enn andre. Vi må prioritere det nødvendige framfor luksus, helse foran privat forbruk, solidaritet foran konkurranse...

* Vi må investere mer i lokal selvforsyning og robuste produksjonssytemer. Gjenoppbygge lagre av livsnødvendige varer som korn, medisiner og såvarer.

* Renovere forfallen infrastruktur som vann og avløp framfor prestisjeprosjekter som nye veier.

* Lære oss alle å bli mer selvhjulpne og allsidige.

* Styrke demokratiet og tilliten i samfunnet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags