Fremtidens vei- og jernbaneutbygging i Norge skal prioriteres og vedtas. Dette skjer gjennom nasjonal transportplan (NTP). Riksveger er statens ansvar og er en del av NTP. Fylkesveger er ikke det.

Tross dette må det jobbes for å få Fv33 inn i de nasjonale planer. Det er to temaer som er aktuelle i den sammenheng, rassikringsmidler og ikke minst et punkt om særlig viktige fylkesveger som benyttes til eksport.

I et nasjonalt perspektiv er Fv33 en viktig forbindelseslinje øst-vest mellom E6 og E16, samt mellom Rv4 og E6. Videre er den beredskapsveg både for E6 og Rv4.
I Gjøvik- og Valdresregionen er den nesten 15 mil lange fylkesvegen fra Bjørgo til Minnesund en viktig trasé for arbeidsmarkedet og næringslivet. Videre er den en betydelig pendlerveg fra Gjøvikregionen og inn mot Gardermoen og Oslo.

Det er positivt at regionrådet i Gjøvikregionen i et vedtak for en tid tilbake fronter Fv33 inn mot regionale og statlige myndigheter. Jeg vil si endelig. Denne jobben har Østre Toten kommune i mange år måttet gjøre alene, med god drahjelp fra næringslivet som ser nytten av denne vegen.
Under et åpent møte på Biri travbane i regi av Norges Lastebileierforbund før valget sist høst, var signalene fra listetoppene klokkeklare. Seks av fylkesordførerkandidatene hadde Fv33 som er den viktigste fylkesvegen i Innlandet. «Vestopplands hovedpulsåre» og «den raskeste vegen til Europa» var uttalelser som kom under møtet. Dog var dette i valgkampen, men Fv33 er ikke en partipolitisk nøtt i Innlandet.
Transportnæringen signaliserer dessuten at tungtrafikken på Fv33 vil øke når alle bomstasjonene langs nye E6 på østsiden av Mjøsa kommer i drift.
Per i dag er andelen tungtrafikk på 17 prosent, det vil si cirka 275 vogntog per døgn. Med sin flate trasé er den miljøvennlig og samtidig økonomisk fordelaktig for transportnæringen.

Fv33 er ingen konkurrent til Rv4 i arbeidet inn mot NTP. Dette bør heller ses i sammenheng. Den må frontes mot NTP som en spesielt viktig fylkesveg for næringslivet og spesielt eksportnæringer.
Dette må vi gjøre i fellesskap. Kommuner, regionråd, næringsliv, frivillighet og politiske partier. Skal vi få til dette må alle benytte sine nettverk og kanaler inn mot besluttende myndigheter. Dette løpet går nå utover våren og fram mot sommeren.
Vi har ingen tid å miste.