Det tar nok tid å svelge fylkeskommunens ignorering av resultatet i folkeavstemningen om Innlandet, kontra Oppland / Hedmark, selv om det har vært rimelig stille i media etter avgjørelsen. Innbyggerne vil huske overtrampet lenge og noen av oss mistet troen på / undret seg over meningen med, å ha en fylkeskommune overhodet.

En viktig ting jeg håper fylkeskommunen og politikerne har lært, er at det trengs midler til digital opplæring av innbyggerne i Innlandet, med hensyn til senere avstemninger av ymse slag, om demokrati skal være styreformen vi fortsatt ønsker og mener vi har.

En slik usynliggjøring og overkjøring av ikke-digitale innbyggere som vi opplevde i avstemningen om Innlandet, håper jeg vi ikke får se igjen. Det hadde neppe vært noe bryderi å sette opp ei stemmeurne i Rådhuset / samfunnshuset, for de som ikke kunne stemme digitalt – verre var det ikke, men det greide ikke fylkeskommunen. Politikerne skal representere innbyggere i alle aldre, det var derfor utrolig at de viste så liten interesse for å legge til rette slik at alle fikk stemt. Digital avstemning vil antakelig bli mer vanlig, både i kommunevalg og stortingsvalg – derfor må staten, de enkelte kommuner og fylkeskommunen lage ordninger som fanger opp alle stemmeberettigede.

Både stat og kommuner utviser en «omsorgssvikt» når det gjelder opplæring av eldre i digital kommunikasjon – ikke ett kurs i kommunal regi, ikke ett senter å henvende seg til for å få praktisk hjelp, man må betale flere hundre kroner i timen i «support» til et firma. Opplæring i programvare er også digital – du må bruke Internett eller mobil for å finne svar. Ikke alle har noen til å ordne digitale oppgaver for seg, hva gjør man da? Ved omsorgsboliger kan du få varer levert på døra, men det hjelper ikke om regningen må betales med nettbank eller Vipps – mange 80- 90-åringer greier ikke det. Når samfunnet krever at så mange oppgaver skal løses digitalt, må de også tilby opplæring eller hjelp til å utføre oppgavene.

Jeg venter på et digitalt senter i kommunal regi – sikkert mange studenter som kunne tjene noen kroner ved å hjelpe de med digitale utfordringer, med økonomisk støtte fra fylkeskommunen som burde ønske å utvikle innbyggerne sine.

Jeg har også et par ønsker til fylkeskommunen, om de har fått opp øynene for at det finnes et samfunn vest i Innlandet – tidligere kalt Oppland? Når Hedmark rustes med dobbeltspor til Hamar på jernbanen og ny E6, hvor er satsingen på fylkesvei 33 Skreia – Minnesund? Dette er en viktig strekning for transport, industri, pendlere og reisende og eneste vei til hovedflyplassen Gardermoen. Likevel gjøres det lite eller ingenting for at veien skal være farbar og en god transportåre. Hvorfor? Fylkeskommunen har også ansvar for kollektivtrafikken i fylket, men har ikke et kollektivtilbud mellom Innlandets nest største by Gjøvik og Gardermoen – utrolig dårlig!

På Hamar-sida skal reisende få sømløse etapper langs Mjøsa med bil eller rett til avgangshallen på Gardermoen med tog. På Gjøvik-sida, en kjerrevei du må kjøre selv. Fylkeskommunen må vise at de arbeider for hele Innlandet nå, todelingen er ikke lenger holdbar!

I samme slengen må vi ikke glemme Statsforvalterens særdeles ujevne fordeling av penger til dekning av den enkelte kommunes kostnader ved covid-19, hvor Hamar fikk 21 millioner mer enn Gjøvik – enda de bare har 1000 flere innbyggere!

Viser til artikkel i OA 28. desember 2021, der tallene etter tilleggsbevilgninger var; Hamar fikk 30,2 millioner, Gjøvik 9,1 millioner, Lillehammer 21,4 millioner – hvordan henger det sammen? Vi vil gjerne se dette regnestykket.

Ordfører Torvild Sveen (Sp) uttalte i samme artikkel at «han vil be om innsyn for å finne ut mer hvorfor forskjellene er såpass store mellom byene» – men det har vi ikke hørt noe mer om. Fint om Sveen kan redegjøre for dette, fordelingen burde ikke gå upåaktet hen.

I 2020 var det også en stor skjevfordeling for de samme kostnadene, da Gjøvik fikk 672.000 kroner fra daværende fylkesmann, Hamar fikk 10,4 millioner. Det er soleklart for alle at Hamarregionen blir prioritert på alle plan, både fra Statsforvalteren og fylkeskommunen.

Vi venter på en forklaring på forskjellsbehandlingen og forventer en likeverdig behandling av kommunene i Innlandet.