Hvor mye betyr egentlig fylkeskommuner for folks oppfatninger om demokrati og lokal styring?

Fylkeskommunens styringsmandat er å være en arena for demokrati, en regional samfunnsutvikler, en tjenesteyter for befolkningen og en myndighetsutøver. Dens konkrete arbeidsfelt og styringsområder er videregående skole, voksenopplæring, fylkesveier, skoleskyss, trafikksikkerhetsarbeid, tannhelsetjeneste, integrering, fylkesbibliotek, kulturminner samt bevilgninger av etableringstilskudd til næringsvirksomhet.

Kostnadene som fylkeskommunen har for å utføre sine oppgaver, må dekkes med skatteinntekter fra dens innbyggere, statlige omfordelte overføringer og eventuelle kraftinntekter. I praksis fattes politiske vedtak ut i fra kriteriene «Stemmer teller, ressurser bestemmer», slik statsviteren Steinar Rokkan spissformulerer betingelsene for hvordan goder og byrder fordeles i Norge.

Når innbyggerne i en fylkeskommune klager på fylkeskommunens ulike styringsvedtak, viser dens politikere og sentraladministrasjon til, ofte med rette, at de er prisgitt føringer fra staten, og da særlig pengetilskuddene.

Undersøkelser fra hele Norge har vist at mange viser laber interesse for fylkeskommuners gjøren og laden. Fylkeskommunen betyr lite for dem i de store politiske, ideologiske og verdiladde saker.

Mye tid og energi legges nå ned i debatten om Innlandet kontra gamle Hedmark og Oppland. Det i seg selv kan jo virke som et stort pluss for det lokaldemokratiske engasjementet blant folk. Likevel er det en paradoksal debatt der deltakerne mest har fokus på hvilke geografiske grenser som er best for en styringsenhet som i praksis uansett er og blir et liksomdemokrati. Debatten burde i større grad ha tatt utgangspunkt i hvilken grad innbyggerne opplever at de har nytte og glede av fylkeskommunen. I hvor stort monn mener folk at fylkeskommunen representerer og inspirerer deres engasjement som politiske deltakere i et demokrati? Hvor stor makt opplever de at fylkeskommunen har med den skatteinngangen og de statlige omfordelte overføringene den er prisgitt til enhver tid?

Rent byråkratisk vil det være mye enklere og gi store besparelser å avvikle fylkeskommunen og i stedet legge dens oppgaver og virksomhet direkte under staten. Dette vil da inkludere dagens skatter fra innbyggerne til fylkeskommunen som i stedet kan gå i statskassa. Gjennom å legge ned fylkeskommunens politiske organer og sentraladministrasjon, vil staten bli direkte ansvarlig for at den økonomisk, juridisk og organisatorisk må følge opp de lovpålagte føringene den pålegger dagens fylkeskommuner. Slik kan en unngå mye av det helt unødvendige dobbelte bokholderiet i stat og fylkeskommune, slik det i dag for eksempel utfolder seg administrativt og pedagogisk i den videregående skolens virksomhet.