Norske arbeidstakere er forsiktige også når de har behov for å varsle om kritikkverdige forhold ved en arbeidsplass. Fafos undersøkelser tilsier at så godt som alle først forsøker å si fra via de oppskriftsmessige interne kanaler. Ganske få varsler til mediene ved første gangs varsler. Men hvor ellers nå fram med bekymringen når man ikke opplever at den fører fram gjennom organisasjonen?

I Vestre Toten opplevde ikke ansatte i hjemmetjenesten at deres varsling om kritikkverdige forhold ble tatt på alvor via interne kanaler. Da de og en bruker først valgte å fortelle om forhold til Toten i dag og OA, sendte de også brev til kommunestyrets politikere. Det vakte oppsikt da dette ble mottatt som «en måte å framstille et budskap på som ikke er riktig» av mangeårig opposisjonsleder Arild Ødegaard (Sp), som ga tydelig uttrykk for å ha større tiltro til kommunedirektøren enn til anonyme varslere. Etter dette fikk Ødegaard og Sp henvendelser som også for dem satte saken i et annerledes lys. Blant annet hadde lokallaget over tid kontakt med ansatte som fryktet personlige konsekvenser ved å ta opp avvik og kritikkverdige forhold.

Senere har granskning og tilsyn vist at ansatte og brukere har hatt grunn til bekymring, både hjemmetjenestens håndtering av medikamenter og bemanningssituasjonen. Kommunedirektøren, ordføreren og omsorgssjefen har beklaget fra kommunestyrets talerstol. Tiltak for å løse situasjonen bedre er i gang, mer enn ett år etter de første bekymringsmeldingene altså ikke ble opplevd tatt på alvor.

Men fortsatt sitter ansatte og kjenner frykt for at kommuneledelsen jakter etter navn på varslere, og er redd for konsekvenser av at de har sagt fra om forhold, som det er stor enighet om verken var bra for ansatte eller brukere.

Det er å håpe at kommuneledelsen har tenkt grundig over hvorfor noen opplevde at de ikke nådde fram tjenestevei, og til slutt valgte å varsle via media. Forholdet mellom ansatte og ledelse synes å ha et ikke ubetydelig potensial for styrking av tillit og dialog.

Ansatte må ha trygghet for at deres opplevde bekymring for kvalitet og arbeidsmiljø blir mottatt og tatt på alvor – uten sanksjoner.