Er Høyres helsereform om fritt behandlingsvalg et angrep på velferdsstaten? I hvert fall er det grunn til å sette spørsmålstegn ved fremtidig finansiering av velferdsstatens helsebudsjetter, når mange aktører – private som offentlige – skal forsyne seg av de samme budsjettene.

Innen helsesektoren registrerer man at mange tjener langt mer enn hva helseministeren gjør, og at private vikar- og bemanningsbransjen på helsetjenester tilbyr lønninger langt over hva det offentlige kan tilby. Det at helsetjenester er blitt en del av at marked, som følge av EØS-tilknytningen, har dermed skapt en uheldig konkurranse om helsepersonell. Det tjener verken pasientene eller samfunnet på.

Etter 2004 har antall personer med private helseforsikringer økt drastisk og er et system tilpasset de med god økonomi. Ifølge Finans Norge har mer enn 650.000 skaffet seg slike behandlingsforsikringer. Om lag 90 prosent av disse dekkes av arbeidsgiver. Overvektige, kronisk syke, eller de som kommer fra familier med risiko for arvelige sykdommer, kan trolig se langt etter å få slike helseforsikringer.

Ifølge Vertikalhelse vil man med helseforsikringer komme til vurdering hos legespesialist i løpet 5,3 virkedager i snitt, og tilsvarende til behandling etter 7,8 virkedager. Uten helseforsikring er ventetiden for time hos legespesialist i snitt 54 virkedager, og ytterligere 56 virkedager før man kommer til viderebehandling.

I 2001 innførte Stoltenberg-regjeringen ordningen med fritt sykehusvalg. Her skal pasienten kunne velge mellom offentlige sykehus – eller private aktører som har avtale med sykehusene. Dette systemet innebærer at staten både styrer og kontrollerer avtalene.

I 2015 innførte Solberg-regjeringen fritt behandlingsvalg. En ordning som Høyre vil utvide. Det betyr at dersom pasient har fått innvilget rett til behandling, kan den enkelte selv velge behandlingssted uavhengig av om det er en privat etter offentlig aktør som utfører tjenesten. Dermed oppsto det et system med frislipp av kommersielle aktører, men hvor skattebetalerne får regningen – gjennom at det er de offentlige sykehusene som får regningene.

Ifølge FNs bærekraftsmål nummer 3 og 10, skal Norge arbeide for «å redusere ulikhet i og imellom land», og «sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder». Det kan Høyre neppe ha fått med seg i sin privatiseringsiver?

Velferdsstaten er avhengig av kontroll med hvordan fellesskapet penger anvendes dersom vi ønsker gode offentlige helsetjenester for alle. Ifølge helsepolitisk barometer (2021) mener 68 prosent av befolkningen at vi fått et todelt helsevesen. Det er vel ikke det vi betaler skatt for å få?