Gjør skarven fredløs i Innlandet

HELGASTEINEN: Arnt Orskaug har telt 40 skarv på denne steinen i Strandefjorden i august 2016. Foto: Arnt Orskaug

HELGASTEINEN: Arnt Orskaug har telt 40 skarv på denne steinen i Strandefjorden i august 2016. Foto: Arnt Orskaug Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Gjøvik Fiskerforening og Øvre Romerike trollingklubb har satt i gang jaktkonkurranse på Skarv og Lakseand i Innlandet. Det ble ikke godt mottatt i fuglekretser.

DEL

– De truer fiskebestanden i flere vassdrag og må bekjempes, sier Kim Vegard Sunde i Gjøvik Fiskerforening.

Gjøvik Fiskerforening og Øvre Romerike trollingklubb har oppfordret folk til å jakte på mellomskarv og lakseand. Foreningen har satt i gang jaktkonkurranse der det først ble utlovd belønning i form av penger med 50 kroner per skutte fugl. Etter kritikk fra Norsk Ornitologisk Forening har nå begge fiskerforeningene endret teksten på sine hjemmesider til et poengbasert system. For hver skutt skarv gis det 20 poeng og for hver lakseand gis det 10 poeng. Første jeger som oppnår 100 poeng for et gavekort på 250 kroner.

– Etter å ha gått igjennom regelverket for å opprette skuddpremie på disse fuglene har vi tatt kontakt med fylkeskommunen og endret oppsettet for premiering av skutt fugl, opplyser Gjøvik Fiskerforening på sin hjemmeside. Norsk Ornitologisk Forening har valgt å politianmelde foreningene som har satt i gang denne jakten.

– Vi har gjort en feil, og dette har vi endret på sier, Sunde.

Forsynte seg i Bassengparken

I Bassengparken var det i fjor to skarver som forsynte seg grovt av settefisken som skulle settes ut i Mjøsa.

– 90 prosent av fisken er borte. Vi satte ut 1500 settefisk. Da vi skulle flytte fisken fra det lille bassenget til det store, var det bare circa 120 fisker igjen. De som ikke hadde blitt spist, hadde merker etter skarvens nebb på ryggen, sier Sunde.

Også andre steder har Skarven gjort store innhogg i matfatet:

– Den spiser bare fisk så folk er jo bekymret. I Lågen er det flere arter som er utsatt blant annet harr, abbor og ørret, sier Oddgeir Andersen til NRK. Han er forsker ved Norsk Instututt for naturforskning (NINA).

Skarven drar til fjells!
 Vi har de senere årene sett enkelt individer og spredte hekkekolonier i lavlandet og ved de store innsjøene Mjøsa og Randsfjorden. Nå får vi stadig meldinger om at den ses også i fjellet. Denne er fotografert på Våsjøen i Øyerfjellet. Foto: Brynjar Eidstuen.

Skarven drar til fjells! Vi har de senere årene sett enkelt individer og spredte hekkekolonier i lavlandet og ved de store innsjøene Mjøsa og Randsfjorden. Nå får vi stadig meldinger om at den ses også i fjellet. Denne er fotografert på Våsjøen i Øyerfjellet. Foto: Brynjar Eidstuen. Foto:

1000 skarv

Kim Vegard Sunde deler NINA's oppfatning:

– Anslagsvis 1000 mellomskarv i Mjøsa og nærliggende områder. På Biri er det talt mellom 80 og 90 fugler på ett sted. På Sillongen ved Reinsvoll ble det nylig observert 21 fugler. Også på Dokkfløy og i Slidrefjorden i Valdres er skarven observert. Ved Hunderfossen ble det i fjor observert mellom 350 og 400 fugler. Dette er fugler på næringsvandring fra kysten som har funnet gode matsteder og spiser en halv kilo fisk om dagen. Dette er en storspiser. Harr-bestanden er kritisk truet i Mjøsa. Det gode er et det er lite lakseand i år, sier Sunde.

Matfat: Kim vegard Sunde i Gjøvik Fiskerforening konstanterer at skarven har tatt det meste av settefisken i Bassengparken. Foto: Henning Gulbrandsen

Matfat: Kim vegard Sunde i Gjøvik Fiskerforening konstanterer at skarven har tatt det meste av settefisken i Bassengparken. Foto: Henning Gulbrandsen

Sunde tror dette har blitt en prinsippsak for Norsk Ornitologisk Forening:

– Jeg ble overrasket da vi blir politianmeldt. Dette er lovlig jakt som premieres på samme måte som for eksempel jakt på rødrev. Jeg tror NOF ønsker å prøve en sak mot denne form for jaktbelønning. Vi er to små interesseforeninger som ikke har et juridisk apparat i ryggen. Vi har ikke ressurser til en rettssak, sier Sunde.

Det er jakt på toppskarv i tiden 10. august til 23. desember og for lakseand i tiden 10. september til 23. desember.

Gjøvik fiskerforening og Øvre Romerike trollingklubb (ØRTK) utlover skuddpremie til jegere som tar livet av skarv og laksand i Mjøsa. Dette gjør de ulovlig, siden verken fylkeskommunene Akershus, Hedmark eller Oppland har gitt tillatelse til ordningen. Skuddpremier kan bare følge av enkeltvedtak eller forskrift, noe som her mangler.

Vil politianmelde

– Dette er Texas-tendenser, sier Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening.

– Det er alvorlig når man ønsker å desimere naturlige bestander. At det blir gjort uten at man følger lovverket, gjør det hele verre. Da får man heller ikke vurdert om vilkårene i viltloven eller naturmangfoldloven er oppfylt. At foreningene i sitt siste utspill prøver å kamuflere skuddpremiene sine som poeng med gevinster, tyder på at de har fått beskjed om at dette er ulovlig virksomhet. Skuddpremieordning er det uansett. Viltlovens § 51 sier at «Skuddpremie kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Fastsettelse av skuddpremie trenger godkjennelse av fylkeskommunen eller den fylkeskommunen i samråd med direktoratet gir fullmakt.» Vi kommer nå til å anmelde foreningen, sier Eggen.

 – At foreningene også utlover dusør på laksand forsterker inntrykket om mangel på respekt for andre komponenter i økosystemet, der fuglers predasjon har en regulerende oppgave i naturen. Vi kan ikke drepe alt som spiser fisk, sier Eggen.

Flokker: Skarv på øya Fluren ved Biri 8. september i år.

Flokker: Skarv på øya Fluren ved Biri 8. september i år.

Skarven truer ikke fisken

Skarven som driver næringssøk i Mjøsa er storskarv. Man antar at de aller fleste fuglene er av underarten sideveis, ofte kalt mellomskarv, som er mer knyttet til ferskvann enn nominasjonen av storskarv vi helst finner langs kysten. Mellomskarven var utryddet i flere europeiske land på grunn av overbeskatning så sent som på 1960-tallet, og den europeiske hekkebestanden var redusert til kun 4 000 par. Populasjonen har heldigvis tatt seg opp igjen som følge av beskyttende tiltak. Dette har også vært tilfellet i Norge, hvor hekkebestanden ble anslått til ca. 2 000 par i perioden 2008–2010. Arten ser ut til å ha økt noe de siste årene, og bestanden i Norge teller nå ca. 2 500 par og hekker langs kysten av Øst- og Sørlandet.

Skarven hører hjemme i Mjøsa

Naturvernrådgiveren understreker at skarven har en naturlig tilhørighet i Mjøsa.

– At noen fuglearter øker i antall må vi glede oss over. Det tyder på at det er godt næringsgrunnlag. Det er ikke grunnlag for å si at mellomskarven truer lokale fiskestammer. Men det pågår debatt og forskning på hvordan økt tilstedeværelse av skarv påvirker fiskebestandene. I Mjøsa er denne kunnskapen mangelfull, mener Eggen.

Bassengparken ikke relevant

Noen fiskere er redd for at skarven forsyner seg av ørret og harr, mens andre mener at fuglene hovedsakelig spiser av de artene det er mest av. Eggen minner om at en del av innlandsvassdragene er overbefolket med fisk, og skarven vil naturlig fiske der det er god tilgang på fisk. Skarven skiller antakelig ikke mellom fiskearter når den fisker, men tar det som er lettest tilgjengelig.

– Eksemplet fra Gjøvik fiskerforening som brukes i denne diskusjonen, dreier seg om skarv som har forsynt seg fra oppdrettsanlegg for settefisk, der tettheten av fisk er unormalt høy og der fisken ikke har noen gjemmesteder. Det har ingen relevans for hvordan forholdet mellom skarv og fisk i naturen fungerer, avslutter Eggen.

Artikkeltags