Nå skjønner je ittno! I denni adventsti’a, der je vanligvis nynner på «O helga natt», blir høgtidsstæmt, gladlynt, og andektig, så går je nå, fordundre meg, rundt og syng om «Kjærringa mæ staven»!? Å er det som skjer? Jo, det må ha no’ mæ lokalavisa å gjøra og stoffe’ dom presangterer. For når totninger vanligvis finn’ seg juletre, bakar pepperkaker og pakker gaver tæl forventningsfulle onger og vaksne, finn’ redaktør’n det opportunt å henlede oppmærksomheta på det jeg vil kalle porno. Fri og bevare meg væl!

Æller så gæli at det itte er godt for noe, tenkjer je. Så her om dagen var je oppå stabburet og fænn fram att det gamle sælatøyet ætter fjordingen vår, salige Rauen. Støvete og litt musegnøgi’, jo da, men dæ kænn væl pirre litt, dæ å? Så nå har je ambisjoner om å få omsætt dænna sæla’n. Je skar sætta inn ei annonse i OA, for der er det tydeligvis «selgers marked»!

I annonsen skar stå: «Gammalt, nærmest antikvarisk sælatøy tæl salgs for spesielt interesserte. Mye lakk og lær, bælter, reip, spenner og hengsler. Vi har huggulag, munnbett, bog-ring, bakjord og høvreballer. Mæ i salget kænn gå ridepisk og smekre, hemlaga og glattpusse’ sælapinner, samt dombjeller for dom som lik «musikk tæl arbe’». Billett merk Julestri.»

Som takk for hjælpa mæ godt førjuls avisstoff, skar redaktør'n, sjølsagt få sin slant ta salgssummen. Det har'n fortjent. God jul!