Gå til sidens hovedinnhold

Fremskrittspartiet og pensjoner

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lars T. H. Rem har en heller frekk fremstilling av Fremskrittspartiets innsats ved trygdeoppgjørene siden 2013 (OA, 26.06.2021). Er det for å dekke over hva Fremskrittspartiet ikke har gjort gjennom 7 år i regjering? I perioden 2014 frem til 2020 har pensjonister i snitt tapt 31.500 kroner i kjøpekraft – som ennå ikke er blitt kompensert - takket være budsjettkameratene Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Det er riktig at Fremskrittspartiet «stemte imot» pensjonsreformen - men det var fordi de i stedet ville at alle skulle bli minstepensjonister. For at staten skulle spare penger, ifølge Fremskrittspartiets Inger Marie Ytterhorn. Dersom noen ønsket seg mer i pensjon – skulle de ifølge Fremskrittspartiet spare selv i private banker – og samtidig selv ta all risikoen ved slik sparing.

Arbeiderpartiet har ikke hatt flertall på Stortinget siden 1961, og hadde bare 64 av 169 Stortingsrepresentanter da pensjonsreformen ble vedtatt. Hvordan Lars T. H. Rem kan gi Arbeiderpartiet skylden alene for innføring av pensjonsreformen, skyldes da trolig dårlig matematikkunnskaper, for et parti må ha minst 85 representanter for å kunne gjennomføre noe slikt.

I 2001 var alle partiene på Stortinget for pensjonsreformen. Det skjedde med bakgrunn i OECDs sterke anbefalinger ovenfor en del EU- og EØS-land. Dette ble fulgt opp med anbefalinger fra EU. OECD mente på midten av 1990-tallet at velferdsordningene i flere land var for gode. I de siste to årene mener OECD at innstramningene i trygdeytelsene har vært for store.

Den gangen reformen ble utarbeidet, lå den årlige lønnsveksten på opp mot 5-6 prosent hvert år, og prisstigningen på +/- 3 prosent. Det gav pensjonister en reallønnsvekst. Det mente et flertall at ble feil, og mente at tilnærmelsesvis «nulloppgjør» fra år til år ville være mer passende. Det vil si å opprettholde kjøpekraften fra pensjoneringstidspunktet. Dermed ble fradraget på 0,75 prosent på G-reguleringene innført.

I Stortingsvedtaket - er det likevel en sikringsbestemmelse - som skal hindre underregulering, sitat: «Pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Dette sikter mot at pensjonene over tid skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten».

Stortingsvedtaket tilsier at alle skal være sikret minst en «null-oppgjør. Det har ikke blitt fulgt opp med Fremskrittspartiet på vakt før i år.

Arbeiderpartiet har ved to anledninger tidligere fremmet forslag på en ny beregningsmodell i 2017 og i 2020 og blitt nedstemt i Stortinget.

Det er selvsagt hyggelig at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Fremskrittspartiet i år kan stå sammen om å fjerne en urett med 0,75 prosent fradrag på G-regleringer. Men det greit om man kan holde tunga rett i munnen, Lars T. H. Rem.

Derfor får pensjonistene en vekst på 5,36 prosent, i form av etterslepet for 2020 + en årsvekst på 3,83 prosent for 2021 ved årets trygdeoppgjør. I tillegg får enslige minstepensjonistene en økning på 5000 kroner fra 1. juli.

Kommentarer til denne saken