Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I forrige uke fikk vi vite at Norge sender sitt tyngste artillerivåpen (M109) til Ukraina. Og merk deg! Det var forsvarsministeren i USA som forkynte dette fantastiske budskapet. Var det overhode meninga at den norske offentligheten skulle få vite det? Faktum er at «vi» (kongeriket- og NATO-landet Norge) skal bidra med vårt i en større våpenforsendelse i USA-regi.
Med tanks og raketter skal vi hjelpe til med å dra den håpløse krigen ut i tid og omfang. Alle som vil forstå, skjønner at Ukraina umulig kan «vinne» en krig mot Russland. Ingen tvil om at ukrainerne er modige og patriotiske, men helt siden statskuppet i 2014 har de vært stedfortredende krigere i sitt eget land – heltemodige soldater i en krig mellom USA og Russland. Ukrainernes rolle er å holde det gående lengst mulig – blø og dø – for å svekke en av de sterkeste- av amerikanernes utallige fiender.
Støres sentrumsregjering tar entusiastisk del i krigen – på amerikanernes side selvfølgelig – mot Russland. Men hvorfor skal «vi» velge side i en vanvittig krig mellom to supermakter? Forstår ikke Støre hvor hasardiøst dette prosjektet er? Ser han ikke hva han utsetter oss for? Å gjøre seg til nyttig idiot for den ene supermakta på bekostning av den andre, er et valg som bare 30 av klodens cirka 200 land har vært villig til å ta.
Og hvorfor skal Norge spolere sitt renommé som fredsnasjon? Med Støre ved roret er det åpenbart at NATO og krigermentaliteten skal trumfe vår sunne fornuft. Restene av den norske fredsviljen blir redusert til et skrytetema, og ellers en livsfjern illusjon.