Framtidsrettet matproduksjon

DYRKING: – Bare vel 1 prosent av Norges landareal er godt egnet til å dyrke menneskemat eller gode proteinvekster vi kan bruke i kraftfôret, skriver artikkelforfatteren.

DYRKING: – Bare vel 1 prosent av Norges landareal er godt egnet til å dyrke menneskemat eller gode proteinvekster vi kan bruke i kraftfôret, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerBondelaget jobber kontinuerlig for å forbedre matproduksjonen med tanke på klima og ressursutnytting. Dette engasjerer både hver enkelt bonde, tillitsvalgt og ansatt i organisasjonen. Bønder tenker langsiktig.

Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv. Planter vokser og gror og tar opp CO2 fra lufta i vokseprosessen og blir til mat for oss. Noen planter er fordøyelige for oss direkte, mens andre er planter blir til næringsrikt kjøtt og melk gjennom dyra. Det er egentlig et lite mirakel som skjer i dette kretsløpet.

Vekstsesongen er vi alle spent på. Hvordan blir sommeren? Våt, kald, tørr eller varm. Hva slags vær vi har om sommeren er avgjørende for hvor selvforsynt vi blir med mat i Norge.

Husdyra våre er den største forbrukeren av det norske kornet. Mye av kornet vårt mangler kvalitet til bruk som matkorn/til baking, men egner seg godt til dyrefôr; et godt eksempel på den gjensidige avhengigheten kornprodusenten og husdyrprodusenten har av hverandre. Enkelte påstår at husdyra helst ikke skal spise kraftfôr. Hadde vi ikke hatt husdyr som spiste kraftfôr hadde vi heller ikke hatt nytte av det kornet som ikke egner seg til menneskemat. Bare vel 1 prosent av Norges landareal er godt egnet til å dyrke menneskemat eller gode proteinvekster vi kan bruke i kraftfôret.

Korn består av mye karbohydrater. Vi må tilsette proteiner for å få et godt fôr til dyra. Til dyr som melker mye blir det tilsatt mer effektivt protein som er importert. Dette proteinet kan være soya eller raps. Jo mer effektivt og konsentrert dette proteinet er, jo større andel norsk korn kan vi bruke i kraftfôret.

Men vi ønsker likevel å jobbe for å fase ut soya fra fôret vårt. Hos sau, gris og ammeku er det et klart mål at produksjonen skal foregå uten importert protein. Norges Bondelag jobber med et nytt næringspolitisk program. Der er ett av målene å produsere kraftfôr uten bruk av soya fra regnskogland. Dette mener jeg er riktig vei å gå. Men en utfasing av soya koster penger som ikke er realistisk å ta ut i pris til forbruker. Her må vi få myndighetene med på et spleiselag for å gjøre produksjon av andre proteinkilder i stor skala lønnsom.

Graskvaliteten er helt avgjørende i drøvtyggernes fôrmeny, og her jobbes det med forbedring både fra forskning, rådgiverapparatet og ute på den enkelte gard. Jo bedre kvalitet på graset, jo mindre protein trenger vi å tilføre.

Økt beitebruk er viktig for å utnytte landet vårt best mulig. Her mener jeg at vi har potensiale for mer. Men da må vi prioritere beitebruk foran rovdyr, og bærekraften som ligger i denne ressursutnyttelsen må bli verdsatt i større grad.

Klimaendringer og en mer ustabil sikkerhetssituasjon i verden tilsier at vi må øke selvforsyningsgraden. Dette krever målrettet innsats både av myndigheter, rådgivere og bønder. I tillegg har forbrukeren et ansvar i valget ved butikkhylla. Men går vi sammen om det er iallfall jeg sikker på at vi kan øke selvforsyningsgraden framover.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags