I midten av februar skal det holdes folkeavstemning om oppdeling av Innlandet fylkeskommune. Dette skjer over fire år etter de to fylkeskommunene, Hedmark og Oppland satte i gang arbeidet med å slå seg sammen, som følge av den daværende regjering og stortingsflertalls vedtak om dette.

Undertegnede, var i likhet med det klare flertall i fylkestinget imot sammenslåing i 2017, og fylkestinget ventet derfor også til etter valget høsten 2017 med å sette i gang sammenslåingsprosessen.

Når resultatet av stortingsvalget ble slik det ble i 2017, startet arbeidet med sammenslåingen opp. Vi var derfor klare til 1. januar 2020, når Innlandet fylkeskommune operativt trådte i kraft.

Selv om oppløsning av Innlandet er mulig å gjennomføre, vil jeg ikke anbefale en reversering til to fylkeskommuner nå. Det er fylkeskommunen som forvaltningsnivå som spørsmålet om deling dreier seg om.

Fylkeskommunen er styrt av et politisk valgt fylkesting og har ansvaret for drift av videregående skoler, voksenopplæring, fylkesveger og kollektivtrafikk (buss), den offentlige tannhelse. I tillegg kommer oppgaven med næringsutvikling og kultur.

Min begrunnelse for å gå for å videreføre Innlandet er at vi har mange fellesnevnere. Både geografi, demografi, næringsstruktur, by/distriktsområder. Det politisk landskap i de to tidligere fylkene er ganske likt. Likhetene mellom de to sammenslåtte fylkene er stor. Det betyr ikke at det ikke er store interne forskjeller, men de finner du like mye internt innen hvert av de to tidligere fylkene. I andre fylker som nå diskuterer oppdeling er forskjellene større, for eksempel de tidligere fylkene som i dag utgjør Viken, og mellom Vestfold og Telemark.

I viktige sammenhenger, ikke minst opp mot nasjonale myndigheter og satsinger, vil vi ha en styrke ved å stå sammen. Vi vil være mer samordnet og tydeligere. I kamp om samferdselssatsing, næring, utdanning og forskning mener jeg dette vil gi oss større nasjonalt gjennomslag.

Samarbeidet blant næringslivet i såkalte næringsklynger er prioritert. Vi har etter hvert flere klynger som gjør seg nasjonalt gjeldende, og som har viktige virksomheter med fra begge de tidligere fylkene.

En sterkere og samordnet fylkeskommune vil være med på å gi slikt samarbeid økt kraft.

Undertegnede var klart imot sammenslåingen av de to tidligere fylkene i 2017. Situasjonen i dag er at dette er gjennomført.

Fylkeskommunen trenger å bruke både de menneskelige ressurser (de ansatte) og økonomiske ressursene på de tjenester og det utviklingsarbeid som en har ansvar for. Jeg er redd flere år med ny omstilling, avklaringer i forhold til intern organisering og usikkerhet vil svekke oss i dette.

Uansett mener jeg at fylkeskommunen har en viktig funksjon i å være «limet» mellom byene og distriktene.

Til tider kan dette være krevende, men å søke å balansere dette har vært og er etter min mening noe av begrunnelsen for dette forvaltningsnivå. Uansett hva resultatet skulle bli om framtidig geografi står dette sentralt for meg også framover.debatt