Gå til sidens hovedinnhold

Fram for jobb- og verdiskaperne

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er mye vi ikke vet om framtida, men en ting vi vet helt sikkert er at det må skapes flere jobber i det private næringsliv. Det høres fint ut når politikere sier «vi skal skape flere jobber», men det er det jo ikke politikerne som skal gjøre. Vår oppgave er å legge til rette så andre kan gjøre det.

Det er lett å bruke andre folks penger, og det er jo det vi politikere gjør. Vi bruker skattekroner og oljepenger for å gi folk best mulig velferdstilbud over hele landet. Det er lett å bruke penger på skole, vei og helsetilbud, det er langt vanskeligere å tjene penger. Og det er det det dreier seg om. Politikere i Norge må i åra som kommer bli enda flinkere til å legge til rette for at bedrifter kan tjene penger. Mye penger. Det betyr nemlig at det skapes jobber. Når det skapes jobber skapes det verdier, både for bedrifter, lokalsamfunn og enkeltmennesker.

Vi har mange flotte bedrifter og vi har mange flinke folk. Mange av bedriftene vi har i vårt område er der de er, både fysisk og resultatmessig bare av en grunn: noen fikk en idé, turte å satse og har jobbet knallhardt i lang tid. Ofte i generasjoner. Ofte påvirket av endringer i klima, internasjonal storpolitikk og som akkurat nå, en pandemi. Dette er forhold det er vanskelig å styre.

Det vi kan styre, er skattepolitikken, hvordan vi bruker de virkemidlene vi har for å hjelpe bedrifter og næringsliv og ikke minst kulturen. Altså kultur som i vinnerkultur. Det trenger vi i skolen og det trenger vi i næringslivet. Janteloven bidrar til noe godt, for eksempel små forskjeller og at direktør og produksjonsarbeider står skulder ved skulder når nye produkter skal utvikles. Men janteloven skaper ikke akkurat den optimale vinnerkulturen. I stedet bør vi heie på bedriftsledere, gründere som lykkes og dyktige folk i produksjonen på samme måten som på idrettshelter. Vi må lære oss å like flinke folk, også de som er flinkere enn oss og selv om de skulle tjene mer penger enn oss. De som jobber mer enn oss og prioriterer annerledes enn oss. De som har andre verdier enn oss og som ser muligheter der vi ser problemer. De som får ideene og som tør å satse. De som låner penger fordi de har klokketro på ideen sin og at akkurat den ideen skal bli en nasjonal eller internasjonal suksessbedrift.

Vi må skape en kultur som gjør at det er naturlig og sunt å vokse, å bli større. Ja kanskje skal vi til og med ha en liten forventning om det. Hvis det er noe som går bra bør systemet bidra til at det blir lettere å få til sunn vekst og at det går an å få råd på veien. Det er tross alt et stort gode for samfunnet dersom hver bedrift vokser litt og skaper enda flere verdier som kommer oss alle til gode.

Vi er heldige i Norge med stabile forhold og ryddige politikere som vil det beste for samfunnet. Noen ganger er det vanskelig å se forskjellen på partiene, eller på sosialistisk og borgerlig side av politikken. Det er det ikke i skattepolitikken, heller ikke når det gjelder å dyrke fram vinnere hverken i skolen, i næringslivet eller i samfunnet for øvrig.

I Høyre vet vi at verdier må skapes før de kan fordeles. Vi vet at noen satser alt de har og mer til for å skape jobb til seg selv og andre så vi får skattepenger å dele ut. Det har vi stor respekt for. Derfor synes vi det ikke er noe galt å tjene penger. Vi mener det er feil å måtte betale skatt av verdier som ikke er realisert ennå, om det så er maskiner i produksjon, maskiner som skal selges, tomme hotellsenger eller pølser som henger til speking. Det er vårt ansvar å sørge for at bedrifter ikke tappes for verdier for at staten skal få skattekroner. Vi må bidra til at det lønner seg å investere mer i egen bedrift, vokse mer, skape flere arbeidsplasser og gjennom det bidra til at den totale kaka som skal fordeles blir større.

Vi trenger kort sagt en næringslivsvennlig politikk. Ikke minst i vår del av landet, hvor vi har få av de helt store bedriftene, og hvor vi er avhengige ikke bare av norsk eierskap og engasjement, men også lokalt eierskap og engasjement. I bunn og grunn handler det om oss som folk. I alle ledd. Gründere som satser. Bedriftsledere og familier som investerer timer for å videreutvikle bedriften. Produksjonsarbeideren som hver dag går på jobb og gjør sitt beste for å bidra til videreutvikling. Lærlingen som stiller det viktige spørsmålet «men hvorfor gjør vi det sånn». Alle som står på sidelinja, passer unger, heier og bidrar til vinnerkultur. Og politikere som gjør kloke vedtak. Det har jeg tenkt å stå på for.

Kommentarer til denne saken