Gå til sidens hovedinnhold

Fra sans og samling

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I GD 16. juli leser vi om to studenter, Thomas og Håkon, som i bacheloroppgava si ved NTNU på Gjøvik har ettergått konsekvensene av å avvikle ordninga med felles vegadministrasjon av riks- og fylkesvegene. Dette medfører at fylkeskommunen fra og med 2020 skal ta hånd om bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene sjøl.

Vi kan like godt starte med innledningen i oppslaget i GD: «Det blir kostbart for samfunnet å avvikle ordningen med felles administrasjon av riks- og fylkesvegene. Bare for Gudbrandsdalen vil kostnadsøkningen den neste femårsperioden komme på over 46 millioner kroner».

Og merk – dette gjelder bare vintervedlikeholdet, og bare Gudbrandsdalen!

De to studentene har sett på vintervedlikeholdet på E6, E 136 og riksveg 15 i Gudbrandsdalen, før og etter at felles vegadministrasjon blei avvikla. Deres grundige jobb er gitt toppkarakter ved NTNU Gjøvik.

Som kjent var det en del av regionreforma at et samla Storting ba Regjeringa om å vurdere om den velprøvde ordninga med felles administrasjon av riks- og fylkesvegene skulle avvikles. Fylkeskommunene skulle etter dette overta det arbeidet med fylkesvegene som Statens Vegvesen til nå hadde utført, etter oppdrag fra og på vegne av fylkeskommunene som vegeier. Det blei så gjort ei konsekvensutredning i etterkant av dette, etter oppdrag fra departement og vegdirektorat, i den såkalte Naimak-rapporten. Her blei det advart mot å gjennomføre denne reforma, jfr. sitat fra rapporten:

«Opphør av felles vegadministrasjon vil føre til omstillingskostnader og stor risiko for langsiktige negative virkninger, med kompetansetap og redusert kvalitet». «... og omstillingskostnadene vil måtte gå på bekostning av vedlikehold».

Også Vegdirektoratet ved daværende vegdirektør Moe Gustavsen, flere store entreprenører og endog GD på lederplass, jfr. leder den 22.05.20180, advarte sterkt mot denne endringa. Det samme gjorde mange av de ansattes organisasjoner i Vegvesenet. Men alle talte for døve ører. Stortinget vedtok endringa til tross for alle advarsler, bare SV stemte mot. De foreslo å fortsette med sams vegadministrasjon.

Både riks- og fylkespolitikere, men ikke alle, trodde det nå skulle bli mer sving på bygging og vedlikehold av fylkesvegene, når de nye fylkeskommunene fikk styre sjøl med noe de slett ikke hadde erfaring med. Flere oppgaver, koste hva det koste ville! Det var vel noe lignende Pippi Langstrømpe sa også; dette har jeg aldri gjort før, så dette klarer jeg sikkert.

Regjeringa hadde jo lovet fylkeskommunene flere oppgaver for å sukre regionreformpilla, og det fikk de jo liksom nå. Fylkespolitikere flest slukte agnet og snøret med. Oppsplittinga blei gjennomført fra 2020.

Noen av oss så tidlig at dette bar galt av sted. I et innlegg i GD og flere aviser den 08.06.2018 tok en av oss, Stenseng, sterkt til orde for å stanse prosessen, og ikke ødelegge et både velfungerende og økonomisk gunstig samarbeid. Da saken skulle behandles i Oppland fylkesting, og seinere i fellesnemnda med Hedmark i juni 2018, fremma vi to underskrevne forslag om å gå imot oppsplittinga. Vi blei nedstemt, bare 6 av 37 representanter i fylkestinget støtta oss. Det hører også med til den sørgelige historia at da representantskapet i Oppland AP skulle behandle avtala mellom Oppland og Hedmark om hvor de ulike funksjonene i den nye fylkeskommunen skulle lokaliseres, foreslo Stenseng at samferdsel skulle bli på Lillehammer og ikke flyttes til Hamar. Bakgrunnen for dette var å minimere skaden noe, ved at de som skulle jobbe med samferdsel, deriblant fylkesvegene, var i samme hus, - og ikke minst i et svært bra hus - og kunne trekke veksler på et godt samarbeid. Dette blei også nedstemt. Flertallet i Oppland AP, med fylkesordføreren i spissen, ville sende samferdsel til Hamar.

Tilbake til de to som har gjennomført evalueringa. De forteller til GD at de har snakka med ulike aktører, Statens Vegvesen, Innlandet fylkeskommune, flere entreprenører og fagfolk.

Vi tar med nok et sitat fra artikkelen, som vi stiller oss fullt og helt bak: «Det er ingen som har skjønt hensikten med det som er bestemt». Sikkert ikke de som har bestemt det heller.

Og karene er ikke i tvil, de mener at en tilsvarende analyse for hele landet ville gitt det samme bildet. Så folkens; sett i gang kalkulatoren! Vel 40 millioner over 5 år til unødvendig administrasjon og dobbeltarbeid bare for vintervedlikeholdet i Gudbrandsdalen. Ta med sommervedlikeholdet også, legg så til hele Innlandet, deretter hele landet. Noen kan sikkert finne ut hvor mye asfalt, brøyting, strøing og annet vedlikehold på dårlige fylkesveger en kunne ha fått for det som her kastes bort i unødvendig dobbeltarbeid.

De to studentene avslutter intervjuet med svært kloke ord, som kanskje noen nå vil ta innover seg, skjønt vi er i tvil: «Vi håper vårt arbeid belyser hvor gjennomtenkt den nye kostnadskrevende ordningen er, for samferdselssektoren og fellesskapets penger».

I et av de nevnte innlegget der det blei advart mot å gjennomføre endringa, sa forfatteren (Stenseng) at vi skulle følge nøye med i hvordan dette gikk, og bidra til å henge bjella på de riktige kattene. Det er hermed gjort. Dere som er fortvila over elendige fylkesveger i Innlandet, og som får til svar at det ikke er penger til verken asfalt eller grus, veit nå hvem dere skal ta kontakt med. Gjør det, og still dem til ansvar!

Dette er et leserinnlegg. Innlegget er skrevet av eksterne bidragsytere og uttrykker skribentenes meninger.

Kommentarer til denne saken