Frå Liaklev tel Røisli, før og nå

1 Bildetekst  2 Bildetekst  3 Bildetekst

1 Bildetekst 2 Bildetekst 3 Bildetekst

Av
DEL

Vægen der je bor heter Prestkværn, sørover er navnet Rogne og Sørvangsbakken. Før i tida hette vægen Ålsvægen og gikk helt tel Ål i Gran.

Liaklev som var et flott mønsterbruk da je voks opp, står nå trist og forfallent, alle uthusa er borte, det gamle våninghuset vaklevorent med en gammal skrapbil utafør.

Rallaren Herman fra Sør - Trøndelag kjøpte den gamle husmannsplassen i 1909. Han må ha vøri en sterk arbedskar, han Herman, var både gardbruker og postbud.

I Liaklev hadde han og kona opp tel 1000 høner, 56 kaniner, ku, gris og non sauer. Je gikk ofte dit for å kjøpe egg og måtte støtt vara med inn i kammerset der mor Anna viste meg pokala han Reidar hadde vønni i skøyteløp, - var så stolt ta sønn’ sin a Anna!

Syster Berit og je hadde mange spennende sparkturer nerover Liaklevbakken, no som var ekstra moro hvis det var hålke. En gong hadde vi hente ei Amerikapakke på Jaren og hadde surre den på sparken slik at vi begge to måtte stå bakpå. (Da pakka frå den rike tanta vår vart åpne på kjøkkenet heme, tok vi ut en ask med ris som sprakk slik at riskønna risle utover hele golvet! En fin kjole med palletter på kragen var og i den pakka. Den passe godt tel meg som brukte kreasjon’ i konfirmasjonsoverhøringa.)

Ved vægen står enda dei gamle mosegrodde stabbesteina som vitner om en «forgangen tid» som det heter. I Ulsvad (Ursva) er det rad på rad med nye boliger. Ett småbruk og noen få andre hus, som vart sætt opp like etter krigen, står fremdeles der, men er moderniserte og påbygde i alle retninger. Området var kalt Ulsvad for det hadde vøri et vadested for ulver der i gamle dager.

Kloppa låg like ved, en liten, idyllisk briskelund med store steiner og et vell ta forskjellige blommer, - blåklokker, smørblomster, haralabber og katteauer. Og så var elva der, en liten kulp med sandbotten og lunkent vatn, en ideell badeplass for unger som enda ikke hadde lært svømmekunsten.

Far vår var med oss uti vatnet mens a mor pakke ut termoskaffe, nybakte boller og saftflasker. Etter badinga satt vi på blomstersletta, åt boller og koste oss. Han far lærte oss «vippe pinne» leken, «hoppelengst» leken, og vi «rulle gulltynne» ner en liten skråning og stupte kråke på grasbakken.

En gong hadde det vøri ei lita bru på Kloppa som husmannsfolk fra Moen gikk over når dom skulle på arbe i storgarda på Tingelstad. Vægen, bare en brei sti, vart kalt «Husmannsvægen”.

Sørvangsbakken har fått navn etter småbruket Sørvang. Nå er det vesle huset nesten ikke synlig, - ligger godt gjømt bak flere flotte, supermoderne boliger.

Låven som står der den dag i dag, var større enn våningshuset, - den var viktigst, for der skulle dyra vara.

En ta jinten som voks opp i Sørvang fortælte meg at det var kjøkken og kammers i fyste etasje, ingen andre etasje, men unga som hadde sovaplasser på loftet, måtte klatre opp en stæga ute ved veggen for å komma dit.

Vægen som nå heter Rogne, har navn etter et småbruk der det var gris og krøtter og nok jord tel dyrking ta høy, grønnsaker, kønn og poteter.

Knut Rogne frå Øystre Slidre hadde kjøpt småbruket Sputbækkløkken i 1881 og forandre navnet. Han dreiv bruket og var og en slags «kjendis» på bygda, var militærfanjunker og en ledende mann i bygdas musikkliv.

Det var så flott på Rogne, boligen hadde en stor veranda med forskjelligfarge glasruter ved inngangen og et lysthus med spireahekk og syrinbusker i hagan.

Syster Berit og je gikk ofte dit for å kjøpe fløyte. Vi måtte støtt gå inn i kammerset, neie og ta a gamle Anne i handa, for hu var søskenbarnet hass bæstefar.

Det staselige våningshuset er borte, og på dei tidligere så frodige åkera står nå det eine huset etter det andre, non vanlige familiehus og non kommunale boliger.

I nabosmåbruket Bækken var det og et gartneri som han Kristian Klinkenberg dreiv. Je husser drivhuskasser med stemorsblommer, levkøyer og løvemunn. Kona, a Amunda, var et beskjedent mennskje som aldri gikk så langt som tel butikken. Folk sa at det fekk a ikke lov tel! Vi var bedt dit på gebursen hennes Åse, og da hadde a Amunda baka kake og pynte den med jordbær og krem. Men vi måtte gå før «sjæfen» kom hematt. A Åse og fosterbror hennes var så redde den strenge faren som krevde at dom skulle arbe hele tida! En gong vart a Berit og je vettskræmte og flaug hematt da han Kristian var rasende, skreik tel oss og tok ta seg belte!

Ingen steinlagte terrasser pynte gardsplassa den gongen, ingen utemøbler eller dyre blomsterkrukker med kjøpte planter. Ingen visste å grilling var, men mange koste seg med en kaffekopp på trappa, eller så slo dom seg ner på brynn’ og satt der ei hvilestynd.

Tujahekker, barlind eller krypfuruer fantes ikke. Non spireahekker var vakre da dom sto med hvitt blomsterslør om våren, og non steller var det syriner ved trammen, - gesellsyrin, kalte mor mi dei busken.

Beboera i Ålsvægen hadde ikke innlagt vatn, bad eller innedo før langt ut på 1960 talet. Utedoen vår hadde ett stort og ett lite høl. Om vintar ’n var møkkhauga under sæta stivfrøsine og rakk nesten opp til bak’ein vår! Dopapir var gamle aviser, og det vi gjorde frå oss vart tel næringrik gjødsel på potetåkar’n.

Alle dei usæle, stinkende dyngen er nå borte, heldigvis. Men på våren vart innhøldet brukt på jorda. Naturgjødsling og resirkulering var det sannelig før i tida!

Ingen tomme plastikkpåsar låg slengt i vægagrøfta sånn som nå, plastikk var ikke oppfønni! Papirpåsar fantes, og det var gromt å få peing tel å kjøpe ei strylle med godteri på kooperativen. Han Knut Reinsborg tøyse med oss unga og la radt et par ekstra sjokolademus neri strylla før han ga den til oss over desken. Desker fins ikke i butikka lenger, og vekta som sto midt på den, er borte. Kaffe, sukker og mjøl i laus vekt er og en saga blott.

Ingen stolte «hundeeiere» spaserte med små «hunder» i band den gongen. Hvis noen hadde ei bikkje, var den tel jakt eller tel å passe på eiendomma. Mange katter høldt tel i låven eller uthuset og var nyttige for å kontrollere mus og rottepopulasjon’. Men ingen kjøpte mat tel kosedyra sine i bokser eller kartonger på digre hyller i kjøpesenteret!


Artikkeltags