Gå til sidens hovedinnhold

Fra helsetjenestens pasienter til pasientenes helsetjeneste?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De fleste av oss ønsker å hegne om en offentlig helsetjeneste, der det meste finansieres over skatteseddelen og vi alle er medeiere. Helseministerens visjon er at vi skal gå sammen om å realisere visjonen:

Fra helsetjenestens pasienter til pasientenes helsetjeneste.

For enkelte av de ansatte i sykehusene, virker det som om helseministeren visjon, ikke helt har trengt inn. Når tre karkirurger, bosatt i henholdsvis Stange og i Hamar, i lørdagsutgaven av HA, varsler at det er medisinsk uforsvarlig at ikke et nytt hovedsykehus legges nærmere der de bor, spørs det om ledelsen for Sykehuset Innlandet HF har lyktes med å spre visjonen om: Å gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det.

I virksomhetsideen heter det at Sykehuset Innlandet skaper pasientens helsetjeneste gjennom å gi trygg og god behandling nærmest mulig der pasienten bor.

I et fylke større enn Danmark, er det selvsagt utfordrende å tilby tidskritiske behandlinger, slik bla. karkirurgene gjør, til alle pasienter i Innlandet. Dersom det er riktig, slik de skriver, at en utrykningstid på 39–49 minutter for karkirurger i hjemmevakt, ikke er medisinsk forsvarlig, spørs det hvor stor andel av befolkningen i Innlandet disse kirurgene kan hjelpe.

En sentralisering av dagens akuttsykehus, vil uansett lokalisering, gi flertallet av befolkningen i Innlandet, lenger reisevei enn i dag.

Legeforeningen ga et fyldig innspill til utformingen av Nasjonal helse og sykehusplan 2016- 2020, der de bla skriver: Det er ingen faglig uenighet om at avansert spesialisert behandling av sykdommer, som alvorlig kreftsykdom, avansert brannskadebehandling, store traumer, hjertekirurgi og nevrokirurgi, bør sentraliseres til større sykehus.

Siden befolkningsveksten i Innlandet i hovedsak skjer sør for Mjøsbrua, vil transport til nærmeste regionsykehus, sannsynligvis være mer effektivt og skånsomt, for mange med tidskritiske tilstander, enn å frakte både pasienter og karkirurger til et Mjøssykehus.

I det samme innspillet peker legeforeningen også på at det er: Desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å gi best overlevelse og behandlingsresultat, når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår.

En framtidig sykehusstruktur bør ikke ensidig fokusere på og legge til rette for spisskompetanse. Like viktig er at det finnes tilstrekkelig breddekompetanse til utredning og diagnostisering av pasienter med uavklarte lidelser.

Rapportene om brukeropplevd kvalitet etter utskriving fra norske sykehus, har gjennom flere år vist at pasienterfaringene er bedre etter opphold i mindre og mellomstore sykehus, enn etter opphold ved de største sykehusene. Størrelsen på opptaksområdet for akuttfunksjonene for det planlagte Mjøssykehuset, blir nr. 6 i landet.

Helseatlas for kvalitet, viser at fylker med sterk sentralisering av sykehus, har større kvalitetsutfordringer, enn Innlandet.

Dette er medvirkende til at flere tviler på om en så sterk sentralisering av sykehusfunksjoner som det nå legges opp til i Innlandet, er svaret på framtidig sykehusstruktur. Vil konsept-fasen vise at et null-pluss alternativ, er mest bærekraftig, både økonomisk og miljømessig?

Sammen får vi håpe at et nytt storting vil øke bevilgningene til utdanning og rekruttering av kvalifisert helsepersonell, både til sykehus og til kommunale tjenester.

Kommentarer til denne saken