Fra barnemunn ... eller?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.På min vandring langs Mjøspromenaden ser jeg en flokk barn, tydelig en skoleutflukt. Jeg overhører en gutt si til en annen: «Det sier du ikke når du ser meg ligge syk i senga!» Jeg vet ikke hva som ble sagt i forkant, men det fikk meg til å tenke at det kunne være koronarelatert. Da jeg kom tilbake sto de to samme guttene overfor hverandre. Gutten som jeg overhørte utsagnet fra sier nå: «... da forteller jeg ...(lærerens navn) at du truer med stein» Deretter tilkaller han nevnte lærer og sier at NN har en stein i hånda.

Hvorfor vil jeg fortelle denne historien? Jo, jeg fikk noen tanker rundt frykt, korona og hersketeknikker. Gutten jeg hørte uttrykke seg var tydelig i kroppsspråk og språkbruk og framsto som den overlegne. Den andre gutten var ikke etnisk norsk, noe som ikke behøver å ha noen betydning i situasjonen, men i mine refleksjoner. Jeg hørte jo ikke hans uttalelser, da jeg bare gikk videre.

Det jeg bekymrer meg for her er om dette kan være et utslag av frykten som helt ned i småskolen gir barn mulighet til å benytte hersketeknikker (ikke noe nytt), men dette er en ny type frykt som blir spredd i alle leire. Og kanskje var det den hendelsen, der muslimsk høytidsfeiring i Sarpsborg skapte mange nye smittetilfeller, som lå bak? Kun gjetning, men likevel refleksjoner om hva og hvordan slike nyheter blir drøftet og omtalt hjemme, og i media, der barn får høre ulike anklager mot hvem som gjør hva og hvordan.

Jeg blir mer og mer opptatt av hvordan vi i vårt samfunn er ute etter å finne syndebukker, fordele ansvar og dermed også bruke kunnskap som hersketeknikker. Kunnskap vi ikke vet om er riktig engang. Kunnskap i dag, er ikke nødvendigvis sann kunnskap i morgen. Kunnskap og viten er ikke det samme som sannheter, kun ideer om hvordan ting henger sammen. Det har historien vist oss.

Barn som lærer å bruke hersketeknikker overfor andre, kan nok føle seg «big» og bli populær på andres vegne, men blir de lykkelige av den grunn? Og tar de dette med seg inn i voksenlivet? Hvordan kan det da gi utslag i samvær med andre, i nære relasjoner og yrkesliv?

En ting er at enkeltpersoner blir mobbet, krenket og såret, men i en større sammenheng er dette også farlig for kulturen, som kan vise at det er de som benytter kunnskap som makt i negativ form, er de som kommer lengst i samfunnet innen bedrifter og politikk. Hersketeknikker har vist seg spesielt i metoo saken, den senere tid. Er det slik vi vil at våre barn skal møte voksenverden og bli som «dem»?

Jeg spør, fordi denne episoden på mjøsstranda kan synes som en liten sak, men hva vet vi? Jeg tror vi skal være mer obs på slike «små» episoder – for de kan vokse seg større enn vi aner.

Jeg håper at vi vet og forstår hva språk og ordvalg kan bety på sikt. Å stille seg åpen og spørrende til hendelser og opplevelser, enten de oppstår i media eller på hjemmebane, tror jeg våre barn vil profittere mest på i framtida. Ikke uthenging, anklaging og kritikk. Det vil også kunne føre til mer frykt og vi får fryktbaserte uttrykksmåter på mange plan.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags