Gå til sidens hovedinnhold

Fra 1950-årenes gubbetenkning til en lys og fremtidsrettet transport

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Velkommen til en solrik dag der stadig mer går på skinner!

Det som pappaen din eller bestefar i 1950-årene tenkte om transport, det gjelder ikke lenger. Vi er over i en ny tid nå, lys og fremtidsrettet som den har blitt, bærekraftig og miljøvennlig.

Pappaen din eller bestefar lærte at når de skulle reise til en by eller et større sted, ja da skulle de svinge bilene sine ned på hovedvegen og ta til venstre, og så følge hovedvegen helt fram.

Men, så oppsto snart det problemet at hovedvegen ble full av biler. Glupe politikere som var opplært med Gubbetenkningen løste imidlertid saken; og den 2-felts hovedvegen ble bygget om til en 4-felts motorvei. Men, så ble også den veien snart full av biler. Skulle de da også anvende «gubbetenkning» og utvide 4-felten til 6-felts motorvei? Ja, det skjedde dessverre også.

Ja, slik rådet Gubbetenkningen alle saker og planer, både blant politikere og etatssjefer, i dress eller i skjørt. Gubbetenkning var Sannheten, den, fordi politikere og etatsjefer enten ikke kjente til andre tanker, eller at de ikke turde utsette seg for en kritikk fra andre som de mente ville komme om de sa noe som ikke var akkurat det som de andre sa. Gubbetenkningen førte derfor til at mye dyrka mark, etablerte boligområder, viltliv og natur ble rasert og lagt under asfalt.

Nå er vi heldigvis inne i en ny tid, hvor det meste av reiser mellom store steder går på skinner, der mindre førerløse vogner med passasjerer har avgang hvert 15.minutt, enten det er mellom Gran og det nye sykehuset ved Mjøsbrua, Gjøvik, Hamar eller Lillehammer, mellom Roa via Gardermoen til Årnes og Kongsvinger, eller til Hønesfoss eller Oslo.

Disse førerløse små vognene går nærmest lydløst på skinnegangen, akkurat slik vi ser det både i Danmark og England, der skinnegangen på noen strekninger krysser over virksomheter og dyrka mark oppe på høye søyler, slik at livet på åker og i lokale grender under trasèen ikke ble rasert.

Du kan selvfølgelig fortsatt få kjøre bil på landsbygda, det er ikke slik at alt er forandret. Du kan kjøre bil til den hyggelige tanta di som den gang valgte å bo med katt og kanin i Høland.

Kommentarer til denne saken