Gå til sidens hovedinnhold

Forbrenningsavgift kutter ikke utslipp og rammer skjevt

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringens foreslår å avgiftsbelegge restavfallsforbrenning i Norge. Å straffe miljøbedrifter og husstander som rydder opp etter andre og seg selv, er en dårlig idé.

Da Norge fjernet den daværende forbrenningsavgiften i 2010 var argumentet at avgiften kun fungerte kun som skatt, uten klima- eller miljøgevinst. I forslaget til Statsbudsjett for 2021 foreslår Regjeringen likevel å innføre en CO2-avgift på avfallsforbrenning på 149 kroner per tonn CO2.

Vi har forståelse for at regjeringen har behov for inntekter i et presset budsjett, men i dette tilfellet kan den foreslåtte avgiften gå på bekostning av miljøet, samtidig som den rammer skjevt.

Formålet med avfallsforbrenning er ikke energiproduksjon, men en lovpålagt sluttbehandling av avfall. Avfallsforbrenning er en miljøløsning for restavfall som ikke kan eller bør materialgjenvinnes. På Trehørningen forbrennes avfallet og blir til ny og nyttig fjernvarme for både bedrifter og husstander.

I Innlandet er vi flinke til å sortere, og vi har tradisjon for å håndtere avfallet vårt lokalt. Allerede fra 1996 har vi sortert matavfall for seg, og behandlet det felles for Mjøsregionen. I dag gjøres det om til biogass, gjødsel og jord på Mjøsanlegget på Lillehammer. Siden 2001 har vi sortert plastemballasje. I dag samles det inn nær dobbelt så mye plast per innbygger på Hedmarken enn snittet for resten av landet.

Det jobbes kontinuerlig med å få mest mulig av avfallet til å bli nye ting. Men enkelte ting lar seg ikke gjenvinne. Da er forbrenning og utnyttelse av varmen i dette beste alternativet. I dag går avfall fra 250.000 innbyggere i Innlandet til lokal oppvarming. Energiutnyttelsen av restavfallet hos Eidsiva på Trehørningen sparer samfunnet for utslipp av 30.000 tonn CO2 årlig.

Ofte oppstår årsaken til at avfall ikke kan gjenvinnes hos produsenten. Forbrenningsavgiften rammer husholdningene, ikke produsenten.

Forbrenningsavgiften kan føre til at mer restavfall sendes til forbrenning utenfor Norge, fordi avgiften vil gjøre det dyrere å kjøpe forbrenningstjenester i Norge for kommuner og næringsliv.

Vi støtter prising av klimautslipp og prinsippet om at forurenser betaler. Regjeringens forslag er dessverre ikke i tråd med dette prinsippet.

Å avgiftsbelegge miljøbedrifter som rydder opp etter andre, er en dårlig idé. Det fører til at en større andel restavfall vil bli sendt til forbrenning utenfor Norge. Dette vil fortrenge europeisk avfall, som igjen vil havne på deponier som gir større miljø- og klimagassutslipp enn avfallsforbrenning.

Avgiften vil også ramme ansvarlige husstander og miljøbedrifter som er pålagt å håndtere avfallet. Forurenser i denne sammenhengen er produsentene av plasten, og der bør avgiften legges. Bare slik vil avgiften stimulere til mindre CO2-utslipp.

Innstilling til statsbudsjettet sendes til Stortinget 20. november, med endelig behandling den 26. november.

Kommentarer til denne saken