Gå til sidens hovedinnhold

For oss som bor i Nittedal er en 4-felts supervei gjennom bygda vår et mareritt

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rv4 går gjennom bygda vår i Nittedal hvor vi har trafikkproblemer særlig i toppene ved dag- og helgependling. Kø er det minst bærekraftige, mest forurensende, og kanskje det mest irriterende og tidssløsende folk opplever i sine dagligliv. Vi ønsker oss god og forutsigelig trafikkflyt gjennom dalen vår. Vi ønsker oss en veiløsning som gjør det mulig for folk å bruke og krysse veien enklere på en tryggere måte enn i dag.

Men. For oss som lever våre liv her i dalen, er det et mareritt å få en 4-felts 35 meter brei og 5 meter høy betongstruktur med sidefyllinger skjærende gjennom landskapet vårt. En vei som spiser jordbrukslandet, nærnaturen og ødelegger elva. Vi har helt spesielle naturkvaliteter i dalbunnen vår det er vår plikt å ta vare på. Vi har ansvaret i dag på vegne av fremtidige generasjoner.

Med de finansielle, teknologiske og energimessige musklene vi har, har vi mulighet til å fundamentalt ødelegge klimaet, miljøet og naturen folk og dyr lever i, for århundrene som kommer. Dette hybris, dette overmotet i vår tid, må forvaltes med større forsiktighet.

Vi bor i en verden med økt befolkning. Framskrivning viser at vi blir 9 milliarder i 2050 - dette året da vi skal være karbonnøytrale og ha løst naturkrisen. Da er det særlig viktig ta vare på jordbrukslandet og de viktige områdene rundt. Nittedal har en svært rik jordbruksjord med næringsrike sedimenter fra da kystlinja gikk oppi lia her under siste istid. Områdene rundt jordene er habitat for pollinerende insekter og rovinsekter (for å regulere invaderende insektangrep).

Å ta vare på naturen er ikke føleri og grønvasking av samvittigheten. Å ta vare på naturen er rasjonelt og risikoreduserende. Å ødelegge natur og landbruksareal er dyrere enn hva som kommer frem. Vi forstår mer nå, de siste årene, av hvordan en intakt natur er grunnplanken for samfunn, og rike og trygge liv. Vi er så mange nå på denne planeten, og naturen er ikke lengre uendelig stor. Erkjennelsen av dette gjør det å ta vare på naturen - for vårt eget beste - viktigere enn noen gang!

Modellene for samfunnsnytte har store mangler. Inkluderes kostnaden av ødelagt (nær)natur, jordbruksområder, økt forurensing og energibruk, vil sannsynligvis en ny rv4 bli for dyr. Vi vet nå prisen på karbonfangst og lagring etter Langskip ble lansert i desember 2020: minst 2000 konerr per tonn CO2. Hvorfor ikke ta inn dette?

Nåverdien av tapt matjord må prises høyere enn i dag. Verdien av økotjenester (flomregulerende, pollinering og høstbare bestander) man mister med å bygge ned dalbunnen vår må inkluderes før man påstår at 4-felt langs rv4 gir samfunnsøkonomisk mening.

Erfaring viser at supervei gir opphav til trafikkvekst, og med det, forflytning av trafikkproblemene til nye områder. Vi bygger oss inn i problem som skaper mer bygging senere - en evigvarende spiral av forflytning av problem og nye pengesluk. Gravemaskinenes evige dans. Vi må klare skape en bedre visjon for fremtidens transport og kommunikasjonssystem enn dette!

Erfaring viser at større veier og annen infrastruktur er premissleverandører for fremtidig samfunnsutvikling. Redusert transporttid (økt fart og kapasitet) gjør at folk ser det formålstjenlig å bosette seg lengre unna arbeidsplassene, og det etableres arbeidsplasser lengre unna der vi bor. Dette er ikke bærekraftig. Det øker forurensingen, og ødeleggende for gode liv og folk får det for travelt i hverdagen sin.

Ryggmargsrefleksen i møte med trafikale problem, er å bygge mer vei. Men, slike problem evalueres ikke best med ryggmargen. Motorvei er ikke den beste løsningen. I hvert fall ikke for oss i Nittedal, selv om jeg forstår bilistens ønske om å flyte friksjonsfritt gjennom landskapet. Køproblematikk reduseres ved å bruke felleskapets krefter til å redusere trafikken med tog og buss, og med det frigi veien til de som trenger den. Dette gir økt sikkerhet og bedret trafikkflyt som kan ytterligere forbedres med mindre lokale tiltak.

Jeg setter spørsmålstegn ved argumentene om at fabrikkene på Gjøvik/Raufoss trenger mer vei siden det går et ubrukt sidespor inn til industriområdet, OG tog er billigere. All den tid dette er ubrukt, ser jeg ikke at bedret vei sikrer deres profitt. Det er ikke gitt at å transportere aluminium, bomber og granater til Europa i 110 km/t i stedet for 70, gir økte skatteinntekter.

Selv er jeg fra Valdres, har svigerforeldre i Snertingdal og er hyppig bruker av rv4. Jeg har aldri opplevd kø i strekket fra Gjøvik til Harestua.

Kommentarer til denne saken