Debattredaktør Stina Håkensbakken antyder i kommentar at det nå ligger an til noe mindre investering i sykehus i Innlandet enn det er lagt opp til, med planlegging av og politisk vedtak om temmelig stort Mjøssykehus ved Moelv. I så fall «burde vi vært spart for disse to tiårene med bitre diskusjoner», og vi kunne nok funnet bedre anvendelse av pengebeløpene som har gått med til diverse utredninger.

For mange år siden var det en omorganisering, så sykehusene i Hedmark og Oppland fikk én felles administrasjon i Brumunddal, som «overbygning». Ble navnet da «Sykehuset» i stedet for «Sykehusene», med sikte på bygging av ett digert felles sykehus for store distrikt øst, vest og nord for Mjøsa, med Mjøssykehuset som naturlig navn?

Den første store saken for den nye sykehusadministrasjonen var at lokalsykehuset på Hamar allerede da ble vurdert som for trangt. Hamar kommune tilbød romslig tomt til nytt sykehus på flomutsatt areal nede ved Åkersvika, mens «plan B» var somatisk sykehus ved siden av Sanderud psykiatriske sykehus, i Stange kommune men nær byen Hamar.

Administrasjonen i Brumunddal ønsket seg nytt sykehus for kommunene på østsiden av Mjøsa, nær Brumunddal. Muligens med sikte på framtidig utbygging til sentralsykehus for både østlig og vestlig del av Innlandet. Planleggerne fikk kanskje et uklart oppdrag: De planla et relativt stort sykehus, som de kalte Mjøssykehuset.

Politikerne i tidligere Oppland fylke kunne ikke godta Mjøssykehuset så langt øst for Mjøsa som Brumunddal er, så det prosjektet måtte flyttes vestover til Moelv. Samtidig ble det vel lagt større vekt på framtidig funksjon som sentralsykehus for Innlandet, så det ble noe større dimensjoner, og tilsvarende større behov for investering.

I tidlig fase av sykehusplanleggingen var det også et alternativ 2A, med noe mindre investering enn Mjøssykehuset: Det relativt store sykehuset på Lillehammer skulle bli akuttsykehus for stor vestlig del av Innlandet, mens sykehuset på Elverum skulle bygges ut til akuttsykehus for stor østlig del. Da kunne sykehuset på Gjøvik utvikles videre som «elektivt» sykehus, med kreftsykdommene som spesialitet.

Dette overkommelige alternativet ble vurdert som klart dårligere enn Mjøssykehuset – med medisinske begrunnelser, og ble valgt bort. Nå er vel Mjøssykehuset et så dyrt prosjekt at det ikke kan finansieres i nær framtid, så det vil vel fortsette å fungere som «skuebrød». Kan det nå være aktuelt å vurdere alternativet 2A på nytt, og med det unngå at «det beste blir det godes fiende»?