Gå til sidens hovedinnhold

For et sykehustilbud vi kunne ha fått!

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er svært få eller ingen som deltar i sykehusdebatten som gjør det ut fra erfaring som bruker av dagens sykehustjenester. Enten er de fagpersoner, eller så er de politikere eller så er de lettere eller tyngre næringslivsaktører. Alle disse kategoriene har utvilsomt også brukererfaring i en eller annen form eller grad, men det kommer sjelden fram/er ikke førende for innleggene.

Jeg bor i Vestoppland og er bruker av sykehustjenestene i hele Innlandet, neppe å regne for storbruker, men har gjort mine erfaringer med stor temavariasjon (brokete sykdomshistorie), noe som jeg tror ikke er helt uvanlig etter fylte 50-60 år. Jeg vil skynde meg å si at dette er mine erfaringer. Andre har andre både positive og negative opplevelser med dagens ordning. Men slike vil forekomme uavhengig av hvordan tjenesten er organisert - om det er et desentralisert, velutbygd lokalsykehusnett eller et sentralsykehus for den store regionen.

Min historie krever detaljer som kan bli litt private - dette er mitt valg for å belyse situasjonen.

Sommeren 2017 fikk jeg hjerteinfarkt. Jeg bor vel en halvtimes vanlig bilreise fra Gjøvik og Gjøvik sykehus. Ambulanse ble tilkalt fra Gjøvik. Etter 20 minutter var bemannet bil med høgkompetente fagarbeidere og utstyr på gårdsplassen og startet førstehjelp. Etter en halvtime var vi framme ved Gjøvik sykehus. Oppholdet der ble svært kortvarig. Infarktet hadde et komplisert forløp. Ny bil ble rekvirert og turen gikk til Oslo og Ullevål. Etter cirka en time var vi framme, i trygge hender – godt ivaretatt av landets fremste ekspertise på området. Alle berørte følte trygghet, noe som er avgjørende viktig i en slik situasjon. Etter to dager var jeg tilbake for et kort opphold på Gjøvik før jeg kunne dra hjem. Alt gikk på skinner.

Høsten 2017 var jeg inne på Ullevål igjen for operasjon med utskifting av hjerteklaff.

Fire uker ved Feiringklinikken fulgte. Deltakelse i et utviklingsprosjekt ved Oslo Met kom til etter hvert. De skulle få på plass en app som kunne administrere egenrehabilitering for hjertepasienter.

Jeg går til årlig etterkontroll ved Gjøvik sykehus. Min helseutfordring i forhold til hjertesykdommen ser ut til å være løst for en god stund. Jeg sa det: For et helsevesen vi har!

Flere andre innleggelser, en blanding av akutte og planlagte operative inngrep, har vært gjennomført ved Gjøvik sykehus de to-tre siste årene med særdeles godt og varig resultat.

Jeg har ropt det ut hver gang: For et helsevesen vi har!

Etter en ny akutt helseutfordring for snart to år siden, ble det klart at jeg også var bærer av en sykdom som antagelig krevde nevrologisk behandling. Jeg ble raskt sendt til Lillehammer sykehus og nevrologisk poliklinikk for observasjon og utprøving, etter hvert behandling og videre etterkontroll. Det hører med til historien at jeg også var en tur bortom Elverum sykehus i utprøvings- og observasjonsfasen, da de hadde den ekspertisen som var etterspurt ved en bredest mulig gjennomgang før konklusjon.

Problemet ser ut til å være løst, det vil si holdt i sjakk.

Jeg sa det igjen: For et helsevesen vi har!

Det sentrale budskapet i Nasjonal helse- og sykehusplan lyder: «Regjeringen ønsker å opprettholde og videreutvikle en desentralisert sykehusstruktur i Norge».

Lillehammer, Gjøvik, Elverum og Hamar, Tynset og Kongsvinger er i dag hver på sin måte akuttsykehus for sine tilliggende geografiske områder. I tillegg er det organisert slik at hvert sykehus har spesialtjenester på avgrensede fagfelt, noe som medfører at vi som brukere må farte litt rundt. Per i dag har jeg fått den helsehjelp jeg har hatt behov for hos tre av lokalsykehusene og ett universitetssykehus. Dette har skjedd på en for meg helt grei og uproblematisk måte - et mangfold som jeg har opplevd som en styrke mer enn en ulempe.

Det vil fortsatt være slik at de litt vanskelige tilfellene må til Oslo. Har vi da råd til å sløse bort 10 milliarder på noe som bare vil bli en unødvendig sentralisering - en ny mellomstasjon og et pengesluk? Mitt svar er nei. Tenk om vi kunne bruke de samme 10 milliardene til reetablere de sultefórede lokalsykehusene og oppgradere disse til bortimot topp moderne akuttsykehus for sin region. Utvikle førstelinje- og andrelinjetjeneste i etablerte miljøer med tilpassede spesialistfunksjoner og nødvendig antall sengeposter.

Og så kan Hamar få tildelt helikopterbase for sørfylket.

For et sykehustilbud vi kunne ha fått!

Kommentarer til denne saken