Gå til sidens hovedinnhold

For Ap er det helsa til folk det handler om

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det viktigste for folk i Innlandet er neppe om det er den ene modellen eller den andre modellen for styring av sykehusene. Det viktigste er trolig at du får hjelp når du blir sjuk eller når uhellet er ute – og at uansett hvor du bor og uansett hvilken størrelse du har på lommeboka di, skal du få den hjelpen du trenger. Det er også dette som er viktig for Arbeiderpartiet. Det er helsa til folk det handler om. Og da er det helt nødvendig å se på organiseringen av helsevesenet og styringen av sykehusene på nytt.

Innlandet Arbeiderparti vil ha en full gjennomgang av foretaksmodellen i spesialisthelsetjenesten, hvordan den kan forbedres vesentlig eller om nødvendig erstattes av et annet styringssystem - for å sikre økt demokratisk innflytelse. Dette kan fort bli en av de store sakene på landsmøtet i Arbeiderpartiet i april, både fordi Innlandet Arbeiderparti der vil være den største delegasjonen, og også fordi flere av Arbeiderpartiets kommunelag i Innlandet har sendt inn forslag om at dagens modell for styring av sykehusene må avvikles.

Sykehusdebatten i Innlandet de siste månedene, understreker med all tydelighet behovet for å se på foretaksmodellen med nye øyne. Men vårt standpunkt kommer ikke som en konsekvens av det som nå er lagt fram. Allerede i juni i år vedtok representantskapet i Innlandet Arbeiderparti enstemmig at vi vil jobbe for en slik endring. Og flere av kommunelagene våre har hatt vedtak om dette enda lenger.

Da den statlige foretaksmodellen kom på plass, var det for å minske forskjellene i helsetilbud i Norge. Det har vært vellykket. Før var det store forskjeller i ventetid for behandling av samme lidelse i forskjellige fylker. Det var også store geografiske variasjoner i medisinsk praksis innenfor enkelte fagområder. Etter at staten tok over, er forskjellene blitt små. Innlandet Arbeiderparti mener staten fortsatt best kan ta ansvar for våre sykehus og andre tilbud på dette nivå, men hele styringsstrukturen må gjennomgås og endres der det trengs.

Den fylkeskommunale regioninndelingen som stortingsflertallet har tvunget gjennom, representerer ikke noe godt alternativ for eierskap til og drift av spesialisthelsetjenesten, heller ikke etablering av direktorater. Innlandet Arbeiderparti vil ta en aktiv rolle for å få på plass en mer demokratisk styrt modell, og for at samhandlingen med og innflytelsen fra kommunene skal bli vesentlig bedre. Regjeringens helsefellesskap frykter vi bare blir en «møtereform» uten endringer i strukturer og kommunal påvirkning.

I dag preges foretaksmodellen av mange år med høyrepolitikk. Styrene, som staten oppnevner, fylles nå av økonomer og folk fra næringslivet, fordi det er en Høyre-regjering som styrer. Det er en sterk frustrasjon som meldes nå fra fagfolk i helsetjenesten knyttet til målstyringssystemer og markedsstyring i helseforetakene. Bruken av innsatsstyrt finansiering er økt, og har bidratt til prioriteringer som skaper reaksjoner. Arbeiderpartiet har gått mot innsatsstyrt finansiering i psykiatri, rus og fødetilbudet. På flere områder har regjeringen lagt til rette for økt bruk av kommersielle tilbydere. Blant annet bidrar «Fritt behandlingsvalg» til å bygge opp en kommersiell helsesektor, på bekostning av de offentlige sykehusene.

Mer enn 14 år med forhandlinger, kompromisser, dialog, samråd, perspektivkonferanser og referansegrupper hadde ført til en løsning som samlet Innlandet. En løsning som var balansert og som stod på to viktige prinsipper: Nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua og geografisk balanse i øvrig sykehusstruktur. Hovedsykehus ved Mjøsbrua vil sørge for en slik balanse mellom Gjøvik, Lillehammer og Hamar. Sykehus med akuttfunksjoner i Elverum vil ivareta balansen for pasienter i den østlige delen av sykehusområdet. Når resultatet av mer enn 14 års arbeid kan settes til side av byråkrater, økonomer, konsulenter, jurister og styregrossister som ikke står til ansvar overfor velgerne – da er det på tide å se på styringsmodellen helt på nytt.

Det er vi folkevalgte som står til ansvar overfor dem som velger oss. Slik fungerer demokratiske samfunn. En så viktig del av samfunnet som sykehusene og spesialhelsetjenesten er, må også være under demokratisk kontroll og styring. Folk må gjennom valg kunne si sitt om helsepolitikken. Fordi det er helsa til folk det dreier seg om.

Kommentarer til denne saken