Folkets Hus i Hunndalen

FRAFLYTTING: - Jeg forstår ikke at bevegelsen på liv og død må flytte fra fagforeningskollektiver til lokaler som er så mye finere enn de i Folkets Hus, skriver artikkelforfatteren.

FRAFLYTTING: - Jeg forstår ikke at bevegelsen på liv og død må flytte fra fagforeningskollektiver til lokaler som er så mye finere enn de i Folkets Hus, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Et viktig samlingssted for arbeiderklassens organisasjoner har vært Folkets Hus i Hunndalen. Huset ble bygd av Toten Cellulosefabrikks fagforening, Nygard avdeling 49 av Norsk Papirindustriarbeiderforbund, og gitt bort til Norsk Folkehjelp etter at Toten Cellulosefabrikk, og dermed også fagforeningen, ble nedlagt i 1981. Folkehjelpa klarte ikke å drifte huset, og Tom Rognstad og andre fagforeningsfolk satte i gang en stor aksjon for å styrke Folkets Hus og gi arbeiderbevegelsen et nytt og moderne nybygg med kontorer sammen med det gamle Folkets Hus.

Huset ble fylt opp med mange organisasjoner, som Fellesforbundet i Oppland, Fagforbundet i Oppland, LOs distriktskontor i Oppland og mange andre fagforeninger og organisasjoner.

Da Tom Rognstad gikk av som leder av distriktskontoret i Hedmark og Oppland, ble han erstattet av en fra Hedmark. For han var jo ikke lokalene fine nok, og han startet arbeidet med å legge ned kontoret i Hunndalen, og flytte det til Moelven.

Jeg forstår ikke at bevegelsen på liv og død må flytte fra fagforeningskollektiver til lokaler som er så mye finere enn de i Folkets Hus. Her bruker de mye mer penger på å betale til private eiendomsspekulanter i stedet for til våre egne institusjoner. Når Fellesforbundet flyttet, åpnet det seg muligheter for LOs distriktskontor og med dem Oppland og Gjøvik Arbeiderparti å flytte til Storgata i Gjøvik. Der sitter de nå, for seg selv, i lokaler som jeg personlig ikke skjønner hvorfor de flyttet til, og som ikke ser så veldig mye bedre ut enn de vi har på Folkets Hus i Hunndalen. Også denne flyttingen vakte stor forbannelse på grunnplanet – men heller ikke her til noen som helst nytte.

De siste på flyttelasset fra Hunndalen var Fagforbundet i Oppland. Det ser ut som om fagbevegelsen oversvømmes av folk som er mer opptatt av fine lokaler, helst mye dyrere og langt fra andre fagforeningsmiljøer. Ikke skjønner jeg hva de tenker på, men strategiske tanker om å bygge et stort og sterkt LO kan de i hvert fall ikke ha. Det er trist å være vitne til dette forfallet.

Disse utflyttingene førte til en dramatisk nedgang av leieinntektene. Styret i Folkets Hus Hunndalen jobbet i herdig med å få inn andre leietakere, helst fra fagbevegelsen, men også fra offentlig sektor. Uten å lykkes.

Vi hadde god tro på noen potensielle leietakere og dermed gikk det for lang tid før vi satte på bremsene og kuttet ned på kostnadene.

Det ble innkalt til ekstraordinært årsmøte, som valgte et avviklingsstyre, bestående av Svein Rønningsveen. Kirsten Ringvold. Ole Oddvar Bruem og Størk Hansen.

Avviklingsstyret fikk i oppdrag å selge Huset, helst til Gjøvik Kommune, slik at befolkningen i Hunndalen kunne ha tilgang til «Hunndalshuset» og at våre gjenværende leietakere fikk beholde sine kontorer og lokaler.

Vi hadde også kontakt med Kiwi for å ha en privat aktør, som kunne kjøpe Huset, hvis kommunen ikke ville satsen på et samfunnshus for befolkningen i Hunndalen. De hadde ordnet seg med andre alternativer og var ikke interessert. Deretter ble Sparebank1 kontaktet for å forstå et eventuelt salg i det private markedet, hvis kommune ikke viste noen interesse.

Våre forhandlinger med kommunen startet opp med de rød/grønne i posisjon. De var svært imøtekommende og skjønte tegninga godt. Det ville ikke se bra ut hvis kommunen ikke ville satse på Hunndalen, når de hadde satset mye på for eksempel Biri Herredshus. Vi rakk ikke å gjøre avtalen ferdig før valget. De blå hadde fått flertall og vi var redd for at de ikke hadde så stor vilje til å «redde» Huset fra konkurs. Det var store diskusjoner i kommunestyret og de blå ville utsette saken. Tidligere posisjon, og spesielt AP og Rødt gikk i krigen for å kjøpe Huset uten utsettelser.

Vi i avviklingsstyret hadde jo selvsagt forutsett en slik mulig situasjon (de blå er jo ikke spesielt glad i fagbevegelsen) og hadde gitt de Rød/Grønne en klar beskjed om at Huset ville bli lagt ut for salg på det åpne markedet hvis ikke kommunestyret vedtok dette den 12/12.19. Vi hadde, som skrevet over, et opplegg klart for å iverksette denne prosessen.

Disse opplysningene gjorde at det ble fyr i fjøset. Partene gikk inn i gruppemøter for å diskutere saken og kom inn igjen og stemte ja til kjøp av Folkets Hus Hunndalen.

I forhandlingene etterpå ble vi enige med kommunen om å redusere kjøpesummen fra verdivurderingen, med 700 tusen kroner.

Hvorfor? Vi kunne sikkert fått mye mer på det åpne markedet, men det var selvsagt ikke sikkert, ei heller om vi hadde fått solgt det fort nok, og dermed pådratt oss store problemer økonomisk. Det er ingen vits å gjøre seg høy og mørk hvis du ikke har alle korta på din side. Dessuten ville vi av hele vårt hjerte at Hunndalens befolkning skulle ha Folkets Hus, som et pulserende sted med mange forskjellige aktiviteter.

Under diskusjonen i kommunestyresalen den 12/12.19 ble det litt hånlig lagt fram påstander om at Gjøvik kommune ikke hadde noen plikt til å redde Huset, som fagbevegelsen selv hadde flyktet fra.

Det er selvfølgelig rett og som jeg har kommentert over, men det er ikke hele sannheten. Den lokale fagbevegelsen sto på for Huset.

Hunton Arbeiderforening fikk en anmodning om å låne ut penger for å sikre at Huset ikke gikk konkurs, før vi fikk solgt. Hunton Arbeiderforening lånte oss et stort nok beløp og reddet dermed Huset fra en mulig konkurs.

Ikke nok med det. LO/GLTV stilte opp med en stor sum, som kunne brukes hvis pengene fra Hunton Arbeiderforening ikke var nok. Det var nok, fordi vi fikk ryddet opp i forskjellige avtaler.

En kjempe takk til Hunton Arbeiderforening og LO/GLTV. Her snakker vi om ekte solidaritet. Vi vil også berømme folkene i Gjøvik Kommune, som vi hadde kontakt med i løpet av prosessen. Kunnskapsrike og greie folk å ha med å gjøre. Ikke noe tull der i gården.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken