La meg innledningsvis slå fast at regionreformen som blant annet førte til at Oppland og Hedmark fylke ble slått sammen til Innlandet, vel må sies å være en av de minst gjennomtenkte og dårligst begrunna reformene i nyere norsk historie. Jeg var uenig da dette ble gjennomført. Hovedgrunnen til at jeg var imot, var at det var svært utydelig hva regjeringa ønsket å oppnå med reformen. Samtidig må vi også huske på at Oppland og Hedmark hadde omfattende samarbeid lenge før regionreformen. Dette kommer av at de to fylkene har mange felles utfordringer som vi kan løse best med forpliktende samarbeid. Sånn sett er Innlandet en naturlig enhet i motsetning Viken, der utfordringene i Østfold og Akershus er veldig annerledes enn i øvre Buskerud.

Hovedargumentet er størrelsen på det nye fylket. Men for det store flertallet av alle innbyggerne i fylket, betyr det ingen ting. Det er vel bare for ansatte, fylkespolitikere og kanskje lokalpolitikere på Lillehammer og Hamar at dette spiller noen rolle. For de fleste andre betyr det lite eller ingenting om fylkeskommunen har hovedsete på Lillehammer eller Hamar. Knapt noen har behov for å ta turen til fylkeshuset, og de færreste vet vel egentlig hva fylkeskommunen egentlig driver med.

Når fylkestinget har vedtatt å legge ut spørsmålet om oppløsning av Innlandet til rådgivende folkeavstemning, får vi håpe at de også har tenkt i gjennom hvordan de skal forholde seg til resultatet. Generelt er det lav oppslutning om lokale folkeavstemninger. Sjøl da spørsmålet dreide seg om sammenslåing av kommunene, var det få møtte opp. Når spørsmålet dreier seg om oppløsning av fylkeskommunen, må vi regne med at enda færre vil engasjere seg. Samtidig må vi regne med at de som ønsker oppløsning, vil møte opp. Min spådom er derfor at vi får en folkeavstemning med svært lav deltakelse der flertallet av de som velger å stemme, vil støtte oppløsning av Innlandet fylke.

Spørsmålet til fylkestinget, som skal fatte den endelige beslutninga, blir hvor lav valgdeltakelse kan en godta for at dere skal legge avgjørende vekt på valgresultatet? Dersom for eksempel bare 25 prosent stemmer og 60 prosent av disse går for oppløsning, betyr det at 15 prosent av fylkets innbyggere ønsker oppløsning. Men 75 prosent har egentlig svart at dette spiller ikke spiller noen rolle.

En folkeavstemning er alltid rådgivende, men det er tradisjon for å legge avgjørende vekt på resultatet. Når fylkestinget har lagt spørsmålet ut til folkeavstemning, forventer jeg at fylkestinget har tenkt gjennom betingelsene for at fylkestinget skal følge resultatet, og når fylkestinget mener at folkets råd er så utydelig at de ikke vil legge avgjørende vekt på det. Det er for lettvint å bare si at resultatet er bindende uansett. Det er tross alt fylkestinget som har det ansvaret for det endelige vedtaket. Det er derfor positivt at fylkestinget legger opp til å hente inn råd fra flere hold, blant annet fra ansatte, arbeidstakerorganisasjonene og andre som blir direkte og indirekte berørt. Noe annet skulle da også mangle.

Folk flest har vel ikke merket noen forbedring eller forverring etter at Oppland og Hedmark ble slått sammen til Innlandet. Sjøl om resultatet til slutt skulle ende opp med deling i Oppland og Hedmark, forsvinner ikke de felles utfordringene. Det må fortsatt legges opp til utstrakt samarbeid. Da må det også være lov å spørre om vi vil oppnå så klare forbedringer for folk flest er at det er verd kostnadene. Jeg tillater meg å tvile.