Først et bilde; Store Norske leksikon sin definisjon av «flottør»: » En flottør er et flytende legeme som ved sin bevegelse med væskenivået gir signal, eller registrerer, og dermed regulerer, vannivået ved direkte armoverføring til en flottørventil». Alle vet hvordan det går når flottøren i toalettet ikke virker; da står vannet og renner kontinuerlig, den stabiliserende effekten uteblir.

Begrepet «deflator», som for meg umiddelbart assosieres med dette bildet av et lekk toalett, betyr noe ganske annet, men allikevel beslektet. Kommunal deflator er en indeks for pris- og lønnsvekst for kommunene. Kommunal deflator i 2023 anslås i revidert nasjonalbudsjett til 5,2 prosent. Hensikten er den samme som flottøren; en verdi skal holdes konstant.

Mange steder i kunst- og kulturfeltet er flottøren lekk; inntektene er lavere enn utgiftene, vannet renner (ettervirkninger av pandemi, økte strømutgifter over tid, generell prisvekst), situasjonen er ustabil. Behovet for reparasjon er umiddelbar!

Jeg er enig med Thorleif Linhave Bamle, teatersjef for Teater Innlandet; handling kreves! Det et er på tide at de økonomiske utfordringene i kunst- og kulturfeltet møtes med politisk forståelse og handlekraft i form av et landbruksoppgjør for kulturfeltet! På statlig forvaltningsnivå innebærer dette å oppfylle løftet om 1 prosent-målet til kultur i statsbudsjettet. For Innlandet fylkeskommune sin del er ikke «eventyrlige muligheter» forenelig med kutt i kulturbudsjettene. Like ens for Lillehammer kommune; kutt i kulturbudsjettet undergraver byens image som kulturby. Dagens økonomiske situasjon krever det motsatte. Både fylke og kommune må leve opp til sine egne ambisjoner.

I Norge er kunst og kultur en del av det offentliges samfunnsansvar. Kulturlova er under opprustning, og har som formål å blant annet «sikre at kommuner og fylkeskommuner tar det ansvaret de har for å «fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd» (jf. § 1)".

Jeg er stolt av å lede en institusjon som i hovedsak er offentlig finansiert, og som er åpen for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Kunst og kultur har stor betydning for folk. Med kunst som grunnstoff skaper Oplandia senter for samtidskunst møteplasser og opplevelser. Vårt publikum er gamle og unge, professorer og arbeidsledige, flerkulturelle og femte generasjons Innlendinger. Vi er en del av det offentlige kulturtilbudet i Innlandet!

Tilbake til flottøren; Dyrtid forårsaket av pandemi, rentehevinger og en generell galopperende prisvekst rammer kunstfeltet. Kunstnere og kulturarbeidere er arbeidsfolk på lik linje med andre yrkesgrupper. Vi har familier og bor i hus med boliglån og har strømforbruk både på arbeidsplassen og hjemme.

For meg er det ikke så viktig om Innlandet fylkeskommune er «best på kultur», men hvordan de oppfyller kulturlova gjennom et offentlig kulturtilbud der kunstnere og kulturarbeidere kan leve av yrkene sine både før og etter valget.