I kjølvannet av folkeavstemningen om Innlandets skjebne, har politikere fra partier som ønsker å splitte fylket hevdet at folket har gitt dem et tydelig råd. Enkelte har til og med uttrykt at imponerende mange har avlagt sin stemme ved valget – selv om 53,3 prosent av de stemmeberettigede avstod fra å delta. Hvilket råd gir egentlig folket i Innlandet til fylkespolitikerne gjennom den rådgivende folkeavstemningen? Og hvem er egentlig «folket» i denne sammenheng?

En viktig forskjell på å avstå fra å stemme ved valg av politisk representasjon (for eksempel ved et kommunestyre- og fylkestingsvalg) og ved en rådgivende folkeavstemning om et konkret vedtak, er at i det første tilfellet har man overlatt til andre velgere å bestemme hvem som skal representere, mens i det andre tilfellet har man bare sagt at her har man ikke noe råd å gi.

Når godt under halvparten av velgerne velger å gi politikerne et råd, sier majoriteten med andre ord at «dette finner politikerne best ut av selv». En slik tolkning av valgresultatet er helt legitim. Det er til og med mulig å hevde at en slik tolkning er mer legitim enn å blindt følge rådet fra en knapp halvpart av mindre enn halvparten av befolkningen (50,8 prosent av 46,7 prosent, altså færre enn 25 prosent av de stemmeberettigede). Hvis man imidlertid legger til grunn at rådet fra minoriteten som har stemt bør følges, hvilken del av minoriteten bør da partiene som har sagt at de skal følge folkeviljen egentlig følge?

Er «folkets vilje» summen av stemmene fra hele Innlandet, et fylke som blant andre Senterpartiet ikke anerkjenner, eller er det summen av stemmene i de gamle fylkene, slik at partiene som vil følge valgresultatet må dele seg under stemmegivningen? Hvis for eksempel fylkestingsrepresentant Stein Tronsmoen stemmer for å løse opp Innlandet i fylkestinget, går han på tvers av flertallet både i hjemkommunen Tynset og i det gamle hjemfylket Hedmark. Det er et prinsipielt paradoks de som hevder å være forkjempere for lokaldemokratiet bør reflektere over.

Tolkningen av valgresultatet er slett ikke så rett fram som enkelte skal ha det til. Vår prinsipielle vurdering er at det er fullt legitimt å tolke den lave valgdeltakelsen som en tillitserklæring til fylkespolitikerne om at dette er et spørsmål de best finner svar på selv.