6. august var Omar fra Innlandet Unge Venstre ute og argumenterte for deres rovdyrpolitikk. Det er en viktig debatt, men skal vi komme noe sted med den må vi være enige om fakta – eller i hvert fall at det er flere sider av saken.

Det trekkes fram en statistikk hvor bare 2 prosent av dyr tapt på beite skjer på grunn av ulv, men denne statistikken er i det beste misvisende. Denne statistikken baserer seg på dokumenterte tap. Statens naturoppsyn dokumenterer at dyret er drept av rovdyr på stedet, denne dokumentasjonen skal normalt skje et døgn etter at dyret er drept. De erstatta tapene er beregna gjennom en sannsynlighetsvurdering av fylkesmannen som går ut ifra de dokumenterte tapene og kjente observasjoner av rovdyr. Myndighetene og statistikken Unge Venstre trekker fram legger til grunn at dette er de reelle tapene av beitedyr. Realiteten er noe helt annet.

Siden sannsynlighetsvurderingen baserer seg i størst grad på dokumenterte tap er de reelle tapene grunnet rovdyr mye større en det det statistikken viser. Det skal mye til å finne kadavrene og dokumentere tapene et døgn etter angrep, grunnet store beiteområder og mye vegetasjon.
Naturen og biologisk mangfold er viktig, men skal man få til en reell bærekraft må man se de mange sidene av saken. Det er en enorm påkjennelse for bønder å miste beitedyr og vi må ta det på alvor. Beitenæringen er også en viktig del av naturen vår og sikrer det biologiske mangfoldet vi alle ønsker oss. Unge Venstre glemmer helt at uten dyr på beite ville naturlandskapet grodd igjen og det vil igjen ødelegge for blomster og insekter. Beite er også viktig for karbonlagring i jorda, som miljøpartiet unge venstre burde bry seg om. Vi må ha en debatt om rovdyr som tar alle disse sidene i betraktning, juristene, biologenes, men også bøndenes synspunkt.